Vi kunne alle levd 10 år lenger

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at hvert fjerde dødsfall i verden kunne vært unngått om folk aktivt hadde redusert de fem viktigste risikofaktorene for sykdom. En tredel kunne vært unngått om de 8 viktigste risikoene ble unngått, og hele halvparten dersom de 24 viktigste varseltegnene ble tatt på alvor. Alkohol, tobakk, feilernæring, fedme, høyt blodtrykk, manglende mosjon og slett hygiene, er fortsatt blant de viktigste faktorene for de viktigste dødsårsakene, så som hjerte-/karsykdommer, kreft og feilernæring. Risikofaktorene har alle med hvordan folk lever – uansett om det er i en rik storby i Vesten eller i en fattig landsby i Afrika. 

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i verden. Hadde folk tatt hensyn til de åtte sentrale risikofaktorene WHO anser som de viktigste årsakene til slike sykdommer, kunne 61 prosent av pasientene i denne gruppen unngått å bli rammet. WHO lister totalt 24 risikofaktorer som direkte påvirker faren for å rammes av sykdommer som tar liv over hele verden. Hadde menneskeheten klart å unngå disse, kunne verdens innbyggere levd i gjennomsnitt ti år lenger, heter det i WHO-rapporten (se figur 1).

Toppmøte

Mens dommedagsprofeter frykter menneskehetens undergang på grunn av en gammel mayakalender er verdens helsemyndigheter mer redde for mennesket selv. En knapp uke før verden angivelig møter sin undergang har verdens helsetopper hatt møter for å håndtere morgendagens trusler. Mens debatten om verden går under den 21.12.2012 fordi en gammel mayakalender indikerer at tidsregningen til det gåtefulle indianerfolket i dagens Mexico slutter den dagen, behandles spørsmålet om liv og død mer prosaisk av verdens fremste helsepolitikere.

Heldigvis. Da helseministre og -direktører fra verdens største industriland forrige uke møttes i Berlin til toppmøtet om global helsesikkerhet (GHSI), var verdens umiddelbare undergang ikke noe tema. Heller ikke for den mexicanske utsendingen Jesus Felipe Gonzalez-Roldan, som sammen med sine kolleger fra USA, Canada, EU og Japan forsøkte å oppdatere bildet for menneskehetens helsetilstand og vurdere faren for hvilke katastrofer som kan true vår sivilisasjon.

– Internasjonal terrorisme, epidemier og ulykker med kjemisk eller biologisk materiale står øverst på risikolisten, slo den tyske helseministeren Daniel Bahr fast. Han var vert for kongressen som blant annet diskuterte erfaringene i kjølvannet av katastrofen rundt atomreaktoren i Fukushima. Stråling og frykten den skapte, synliggjør faren ved at terrorister skal få fatt i kjemisk eller biologisk materiale som kan brukes som masseødeleggelsesvåpen.

Tsunamien og atomulykken i Japan i mars 2011 og utbruddet av e-coli-bakterien i Tyskland sommeren 2011, har fått helsetoppene til å se hvor alvorlig virkningene av frykt og panikk kan bre seg i en digital, sammenvevd verden. Rykter om smitte og kjernefysisk stråling fikk forbrukere til å boikotte varer som egentlig var utenfor fare, med store økonomiske kostnader som resultat.

– Vi forstår nå bedre hvor alvorlig det kan være for vår velstand hvis vi ikke reagerer raskt og riktig, sa Bahr under helsetoppmøtet i Berlin.

I Spania reagerte bøndene med raseri da tyske forbrukere nektet å kjøpe deres tomater og salater av frykt for e-coli smitte. Årsaken var en feilmelding fra lokale myndigheter om at smitten kom fra spanske grønnsaker. Den viste seg å komme fra bønnespirer fra Kina.

Også i Japan sluttet forbrukerne å kjøpe varer fra norddelen av landet, selv om de var høstet før ulykken i Fukushima fant sted. 

Det er vanskelig for myndighetene å demme opp mot slike panikkartede handlinger, som via internett og sosial medier nå sprer seg raskere enn noen sinne. Et mulig tiltak som ble drøftet i Berlin er å bygge ut et flernasjonalt varselsystem som skal finne sammenhengen mellom årsak og virkning raskere enn i dag.

De globale, sosiale mediene som Facebook, Google og Twitter spiller en stadig viktigere rolle i formidlingen av nyheter, men også av rykter og meninger og påstander i en krisesituasjon. Facebook hevder å ha en milliard brukere, mens Google og Twitter hevder å ha passert 500 millioner hver. Selv om mange av brukerne er passive til daglig, har de likevel en mediemessig kraft som overgår de fleste tradisjonelle nasjonale medier.

– De stadig mer tettvevde sosiale nettverkene stiller helt nye utfordringer for krisestyring og risikohåndtering, på både godt og vondt Det medfører fare for feilinformasjon og ryktespredning, men gir også nye, unike muligheter for å samle inn info og spre dem til befolkningen på en rask og sikker måte, sa den tyske helseministeren Daniel Bahr.

Krisene vi lærte av

Mest av alt frykter man fortsatt det ukjente. «The unknown unknown» eller «det ukjente ukjente» er blitt et begrep etter at den daværende amerikanske forsvarsministeren, Donald Rumsfeld, holdt sin lille forelesning på en pressekonferanse under president George W. Bush‘s presidentperiode. I et forsøk på å forklare hvor vanskelig det var å ta beslutninger i en tid preget av terror og frykt forklarte Rumsfeld;

«Vi vet om det kjente vi kjenner. Vi vet også om det vi vet som vi ikke vi vet. Men det er også det ukjente ukjente. Det vi ikke vet at vi ikke vet».

Det globale sikkerhetsinitiativet for helse, som ble startet etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001, velger å konsentrere seg om å forhindre det allerede kjente. Opprinnelig besto gruppen av G7-landene USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada. Siden har EU og Mexico kommet til. Gruppen samarbeider med Verdens helseorganisasjon WHO og det internasjonale atomenergibyrået, IEA.

Erfaringer som særlig har preget deres virke, er angrepet med nervegassen sarin i Tokyos T-bane i 1995, brevene med miltbrannbakterier i USA i 2001, utbruddet av lungesykdommen SARS i 2003 og fugleinfluensapandemien i 2009. Jordskjelvet og flombølgen som rammet atomanlegget i Fukushima og spredde radioaktivitet over store avstander er den foreløpig siste hendelsen av ulykker der virkeligheten har overgått myndighetenes planleggingsevne (se tekstboks).

– Det er ikke nok å være forberedt på farer, man må også evne og handle raskt når de oppstår. Verden er blitt et lite sted, og globalt helsevern blir stadig viktigere for oss alle, sa den britiske utsendingen, visehelseminister Earl Howe, etter møtet.

Legene flykter fra fattigdommen

Men katastrofefrykten til tross, farligst av alt er vår egen livsstil. På medisinernes eget toppmøte, World Health Summit – som ble holdt i Berlin bare noen dager før helsepolitikerne i GHSI – deltok over 1000 leger, og forskere fra 80 land i regi av WHO. På  agendaen sto menneskets manglende evne til å ta ansvar for sin egen helse som en av de viktigste truslene mot global helse. I fattige land er det ikke tilgang på basis helsetjenester. I rike land gir en alt for stor del av innbyggerne blaffen i egen helse. 

I fattige land er mangelen på offentlige helsetjenester det største problemet. Hvert femte dødsfall blant barn under fem år kunne vært unngått med vaksiner. I Afrika sliter befolkningen 25 prosent av alle sykdommer, men kontinentet har bare 1,3 prosent av verdens helsepersonell. Mens befolkningen i Europa har en lege per 200 innbyggere er det i Afrika en lege per 50.000 mennesker. Mange afrikanske leger flytter til land med bedre lønninger og muligheter, og gjør dermed krisen verre. Diaré og malaria er fortsatt sykdommer som tar mange liv selv, om de de fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått med aktiv medisinsk hjelp.

– I over 50 av verdens 193 land er legeflukten et problem som truer helsesituasjonen, sier generalsekretær for WHO, Margaret Chan.

I den rike verden er fett, sukker og manglende mosjon blant de største truslene. I 2010 bodde det for første gang flere mennesker i byer enn på landet, og tendensen er ventet å forsterke seg de neste tiårene. Men bylivet er usunt. Lett tilgang på fett og sukker gjør at fedme og diabetes brer seg. Manglende mosjon forsterker utviklingen. Antall pasienter med sukkersyke er ventet å øke med 90 prosent innen 2030 i flere områder. Særlig i Asia og Afrika er det ventet at ny velstand vil føre til overforbruk og økt omfang av «vestlige» helseskader.

 Menneskeheten kan nok redde seg unna trusselen fra mayakalenderen, men den største fienden er fortsatt mennesket selv.