Kommers og kontroll med ny teknologi

Truer FN-byråkrater, grådige kapitalister og kontrollsyke kommunister det frie internett? Når nettets voktere i form av FNs teleorganisasjon ITC møtes i Dubai denne uken mangler det ikke på konspirasjonsteorier. 

«Den gjennomsiktige kunden» uten hemmeligheter, som blir et lett bytte for store, kommersielle interesser. Eller den «digitalt kontrollerte borger» i autoritære stater. Det dreier seg om to sider av samme sak – tilgang til personlige data. 

– Innsamling og registrering av personlige data er i ferd med å revolusjonere det nye datasamfunnet, sier visepresident Stephen Prentice fra analyseselskapet Gartner Group til Mandag Morgen. 

Allerede nå skjer mye av dataregistreringen fra kilder vi ikke engang vet at eksisterer, påpeker han. Det er ofte noe annet enn det vi tror vi deler. Datamengden som forteller noe om oss selv, vil øke i volum, hastighet og variasjon. I dag er det meste av informasjonen ustrukturert og innsamlingen av info skjer stort sett etter at vi selv har tatt bevisste valg.

– Men i stadig større grad deler vi informasjon vi ikke er klar over eller bevisste på at vi gjør tilgjengelig for andre. Vi deler data om det vi gjør når vi tror at ingen vet hva vi gjør, sier Prentice.

Hvor var du i går? Hva liker du? Når betalte du? Det er de opplagte kildene til informasjon. 

– Teknisk sett øker muligheten for å samle data enormt, men utfordringen er å knytte informasjonen sammen. Derfor må vi finne kjøreregler som gir den rette balanse av nytte og privatliv, sier Stephen Prentice. Staten må sørge for juridiske rammer, industrien må forplikte seg til faste standarder og forbrukerne må få vite hva som skjer med deres data.

Nettmøte i ørkenstat

Striden om nettet skal bli butikk, en menneskerett eller en kontrollmekanisme for diktatorer, står i sentrum når FN-organisasjonen ITU (Den internasjonale teleunionen) møtes i ørkenstaten Dubai denne uken.

Verdenskonferansen for internasjonal telekommunikasjon (WCIT 2012) samler representanter for 193 land. Norge er representert ved Post- og teletilsynet. Flere av forslagene på konferansen vekker oppsikt.

På dagsorden står en reform av dagens internasjonale teletjenester, inklusive internett. Dagens regler er ikke endret siden 1988, da den kalde krigen ennå dominerte verden. ITU møtes nemlig bare hvert 25. år – og det er lenge i dataalderen. To spørsmål blir sentrale på det lukkede møtet: Sensur og betaling. 

Autoritære stater – som Kina, Russland og Iran – ønsker regler som gir myndighetene mer kontroll over nettet. Det har fått nettaktivister verden over til å protestere.

Det andre forslaget handler om betaling for trafikk, og kan ramme nettgiganter som Google, Apple og Microsoft. De store teleselskapene i USA og Europa vil nemlig ha knesatt prinsippet om at den som ringer betaler - også skal gjelde for datatrafikk på nett – som i stadig større grad skjer via mobilnettet. Overført på datatrafikk vil det medføre at teknologigigantene vil måtte betale for sending av tunge datapakker som videoer, spill og apper til sine abonnenter. Alternativet er at teleselskapene innfører et to-delt nett, der brukerne kan betale ekstra for å få raskere hastighet. Men det vil være et brudd på prinsippet om at på internett er alle like (se også egen sak på side 6).

EU og USA sier nei til begge forslagene. Men teleselskaper og myndighetene i nyrike utviklingsland har funnet hverandre i en uhellig allianse for mer penger og økt kontroll. Det koster å bygge nett og noen må betale, mener telekombransjen. Prisen kan bli friheten på nettet.

Duppedittene ser deg

Samtidig raser den teknologiske utviklingen ufortrødent videre. Og det er særlig bruken av teknologien som er i endring. 

Et eksempel er den vakre utstillingsdukken fra det italienske firmaet Almax. Hun tiltrekker seg beundrende blikk for sin smekre figur og fancy klær, og vet mer om deg enn du om den. Almax, som lager utstyr for motebransjen, har i et knapt år markedsført modellen som «ser hvem som ser». I modellens øye er det nemlig installert et lite kamera som glimter til når dine og dukkens øyne møtes.

Kameraet registrerer kjønn, alder og etnisk tilhørighet på kikkerne. Dermed kan moteskaperne se hvem som tenner på hvilke klær og tilpasse markedsføring og distribusjon deretter. Butikkeierne kan sende betjening til de deler av butikken der potensielle kunder stimler sammen. Målinger viser at kunder som blir betjent av folk de føler nærhet til øker omsetningen med over 10 prosent.

– Naturligvis kan enkelte kunder føle det ubehagelig å bli observert av en dukke, men vi blir i dag uansett filmet og registrert i det offentlige rom, sier Max Catanese, daglig leder i firmaet Almax til avisen Berliner Zeitung. Registreringen av kundenes blikk er bare der for å hjelpe butikken med å sette inn nok personell på rett sted til rett tid, mener han.

Jakten på 4.0

På kongressen til den tyske IKT-forbundet Bitkom i Berlin i forrige uke, diskuterte IKT-folk, industri og journalister nettopp slike trender som den fotograferende motedukken. Bitkom-sjef Dieter Kempf kaller det den fjerde industrielle revolusjon - Industri 4.0.

– Teknologien og kommunikasjonssystemene er ikke lenger bare en del av økonomi, politikk og samfunn. Det er samfunnet. Og det påvirker oss alle, på jobb og i butikken – fra skolen til sykehjemmet, mener Kempf.

Vise-president Prentice i Gartner ser følgende fire nye trender som vil endre vår it-hverdag:

• Mobilen: Salget av smarttelefoner og brett med nettilgang stiger over hele verden og utgjør i vestlige land allerede to av tre nye mobiler. Mobiler og nettbrett erstatter i økende grad PC og laptop. Ifølge Gartner ble det solgt nesten 428 millioner mobiltelefoner i tredje kvartal 2012. Det var en nedgang på 3,1 prosent fra samme kvartal året før. Men salget av smarttelefoner steg i samme periode med 46,9 prosent og utgjør nå 39,6 prosent av alt mobilsalg i verden. Gartner venter at det vil bli solgt 821 millioner mobile nettplattformer i 2012 og at salget vil øke til 1,2 milliarder i 2013. Andelen smarte brett og smarttelefoner vil øke til 70 prosent (se figur).
• Sosial deling: Fire av fem nettbrukere i den vestlige verden sprer og deler anbefalinger og meninger på nett via sosiale medier. I aldersgruppen 14-29 år er 97 prosent aktive på sosiale medier ifølge Gartner. Anbefalinger og erfaringer med produkter og tjenester utgjør den største andelen av aktive netthandlinger. To av tre nettbrukere sier at informasjonsdeling er bra. Stadig flere bedrifter utvikler nå sine produkter i dialog med kundene.
• Big Data: De enorme datamengdene som samles opp fra milliarder av forbrukere kan med nye og bedre datametoder analyseres i et mye større omfang enn tidligere. Det kan brukes til markedsføring, men også til produktutvikling. Ifølge Gartner hadde markedet for Big Data-løsninger i 2012 en omsetning på 4,3 milliarder dollar (24 milliarder kroner), men er ventet å øke kraftig de neste årene.
• Nettskyen: Den fjerde trenden er koordineringen av brukernes data i nettskyen – såkalt Cloud Computing. Det gjør at nettbrukerne har tilgang til sine data overalt og til enhver tid så lenge de er på nett. For industrien øker dette ikke bare tidspresset, men også betydningen av å være på rett sted til rett tid for å nå konsumenten. For teleselskapene betyr det store utfordringer i å flytte datatrafikk.