Folkefinans, skyggebanker og kredittvurdering

Finanskrisen går inn i år fem. Siden krisen startet høsten 2008 har problemene med kapitalfattige banker, kredittsvake land med lav rating og skeptiske bankunder fortsatt ikke blitt løst.

Det virker som en evighet siden investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende den 15. september 2008 og utløste finanskrisen. Titusenvis av bankansatte er siden den tid skjøvet ut døren i kriserammede banker i Europa og USA.

Deres gamle kunder, låntagerne, sliter med å holde kreditorer og konkursforvalteren fra døren.

I Europa har EU-politikere hatt utallige krisemøter for å holde den forgjeldede delen av eurosonen innenfor den felles valutaen. Og flere vil det bli. De forsøker det samme som banker, firmaer og privatpersoner over hele den vestlige verden: Å få tilbake tilliten til kapitalismen.

Fem år etter krisens start begynner de første spirene å vise seg som noe som kan bli elementer i et nytt og mer bærekraftig finanssystem. Mer kontrollerbar og samfunnsorientert finansiering blomstrer opp i kreative miljøer i vestlige land.

Men på den annen side er en råere og mer skjult kapitalisme på vei inn i nye utviklingsmarkeder. Ofte med de samme aktørene som startet siste krise.

Et viktig skritt er en ny form for kredittvurdering av land. Forrige uke ble de første planene for et slikt internasjonalt og ikke-kommersielt kredittvurderingsbyråer presentert i Berlin. Bertelsmann-stiftelsen som står bak prosjektet er en internasjonal tenketank med utspring i et av verdens største forlagshus. Tenketanken har som mål å arbeide for nye og fremtidsrettede løsninger på samfunnsproblemer. Etter den sterke kritikken fra Europa mot dominansen til de tre store amerikanske ratingbyråene Standard & Poors, Moody´s og Fitch tok Bertelsmann-forskerne utfordringen med å finne en ny form for økonomisk analyse av kriseland.

– Vi, som en internasjonal orientert tenketank, fant raskt ut at vi måtte tenke på en reform som omfattet hele verden, ikke bare Europa, der debatten om ratingbyråenes makt startet under eurokrisen. En rangering av et lands økonomiske utsikter er ikke ment for å henge ut land og folk, men skal være et signal for politikere og økonomer om hvilken retning utviklingen går i. Vi mener en slik ny form for kredittvurdering bør skje i regi av G20-landene, mener Anette Heuser som leder Bertelsmann-stiftelsens kontor i Washington.

Bertelsmanns forslag til løsning er noe de har døpt det internasjonale kredittratingsbyrået INCRA (International Non-profit Credit rating Agency). Dette er foreløpig bare et luftslott, men tenketankens leder håper den vil være et innspill når G20-landene etter planen skal komme opp med et slikt internasjonalt byrå i løpet av 2013 (se tekstboks og figur 1).

Dette er visjonene for INCRA:

• Bredere analyser: De tradisjonelle privateide byråene bør få konkurranse fra en uavhengig aktør som analyserer bredere enn dem. Byrået bør være non-profit og legge mer vekt på et lands styringsvilje (Good Governance) enn økonomiske data.
• Globalt og uavhengig: Et nytt ratingbyrå bør være internasjonalt og uavhengig av et enkelt land eller en regions interesser. Det er ikke bare USA og Europa som har interesse av et globalt utsyn.
• Åpenhet: Obligasjonsmarkedet er så stort og viktig for verdensøkonomien at det ikke kan vurderes av private aktører alene. Informasjonen om kredittverdighet bør derfor være fra åpne kilder.
• Felles bruk: Kredittvurderinger bør være felles goder som kan brukes og etterprøves av alle individer uten at det reduserer andres mulighet til å bruke dem.
• Ikke bare finans: Kredittrating trenger flere fremtidsrettede indikatorer (FLI – Forward Looking Indicators). For eksempel sosiale indikatorer som utdanning, eldrebølge, korrupsjon, rettsikkerhet, fattigdom og konfliktpotensial.

For en drøy uke siden ble Frankrikes kredittverdighet nedvurdert. I Frankrike har mange fått såret sin stolthet, og konspirasjonsteoriene florerer. Kanskje var det likevel ikke tilfeldig at Frankrike, eurosonens nest største økonomi, ble nedgradert den samme uken som de nye planene for tettere økonomisk integrering i EU ble lagt frem? En innsider i finansbransjen er skeptisk til alle konspirasjonsteoriene.

– En høy rating er ikke alltid ønsket av landenes regjeringer. De kan være villig til å ofre en topp vurdering av hensyn til de politiske kostnadene ved å gjennomføre reformer, sier finanseksperten Vincent Truglio. Inntil nylig var han en sentral person i ratingbyrået Moody´s. Nå er han på plass som djevelens advokat på pressekonferansen der nedvirderingen begrunnes.

Kinesere og skyggebanker

Mens scenarioet for en ny vurdering av økonomisk suksess ble tegnet opp av Bertelsmann-forskerne i Berlin satt Europas finanselite samlet i Frankfurt. Det var den årlige Euro Finance Week der finansbransjens elite samles for å diskutere fremtiden. Den ser ikke lys ut. Banktoppene snakket om behovet for å sette kunden i sentrum igjen. De frykter en tsunami av reguleringer fra europeiske politikere som vil temme eurokrisen.

– Det er ingen andre bransjer som må kjempe så hardt for sin anerkjennelse som oss, klaget lederen for storbanken Deutsche Bank, Jürgen Fitschen.

Finanstoppene skjeler til sine internasjonale konkurrenter i Kina og USA som har langt friere tøyler. Kommunist-Kina teppebomber for tiden krise-Europa med nye investeringer. I 2011 investerte den kinesiske stat og landets bedrifter 11 milliarder euro (80 milliarder kroner) i EU, ifølge rådgivningsselskapet PwC. I samme periode investerte europeerne bare sju milliarder euro (51 milliarder kroner) i Kina. Tendensen ser ut til å fortsette i de første ni månedene av 2012.

Kineserne jakter etter høyteknologi og tilgang på ressurser. De investerer i infrastruktur, teknologi og gruver.

Som om ikke det var nok, planlegger kineserne også å etablere sitt eget ratingbyrå. I samarbeid med russiske RusRating skal det kinesiske selskapet Dagong Global Credit ta opp kampen mot de tre store, amerikanske selskapene som kontrollerer 95 prosent av markedet for kredittopplysninger. Dagong kan likevel få problemer med troverdigheten. Lederen Guan Jianzhong skal ha tett forbindelse og gode kontakter i det kinesiske kommunistpartiet, der han selv er medlem.

Mer kontroll i Vesten og økt konkurranse fra Østen får finansbransjen til å tenke nytt. De flytter deler av virksomheten sin ut av moderhuset, og oppretter såkalte skyggebanker i land med mindre kontroll. Ved årsskiftet 2011/12 sto denne virksomheten for en fjerdedel av kapitalvolumet i verdens finansmarked, ifølge den internasjonale finanskontrollen FSB (se figur 2).

Skyggebankenes kapitalvolum er doblet de siste 10 årene og har vokst sterkt også under finanskrisen.

Frykten for nye reguleringer i EU og USA får også internasjonale investorer i gråmarkedet til å søke tilflukt i skatteparadis og land med mindre kapitalkontroll. Kina, Indonesia og Brasil er blant de nye havnene for disse kapitalflyktningene.

De vestlige bankene trues også av et opprør nedenfra. I kreative miljøer i USA og Europa har små bedrifter og kunstnere, i frustrasjon over mangel på egenkapital i tradisjonelle kanaler, søkt nye veier. Folkefinasiering begynte som innsamling til gode formål. Så begynte gründerbedrifter for dataspill, filmer og musikkprosjekter å finansiere seg ved å invitere venner og bekjente over nettet til å gi en skjerv til prosjektet. Forbildet var Barack Obamas valgkampfinansiering i 2008.

De siste årene har profesjonelle investorer tatt over ideen og strømlinjeformet den for bruk i gründervirksomhet. Mens crowdfunding (pengeinnsamling via nettet) kan gå til alle gode formål, er crowdfinancing (kapital samlet via nettet) rettet mot næringslivet.

I Europa er det fortsatt begrensinger på slik finansiering, men i USA er det mulig å få inn millionbeløp på denne måten. Vel så viktig er det at metoden er rask. På tre knappe november-uker samlet crowdfinance-selskapet Companisto i Berlin inn maksimalsummen på 100.000 euro (730.000 kroner) for app-selskapet Better Taxi. Det var raskere enn å vente på tur i banken.

– De fleste investorene nøyer seg med små beløp, og ser det som et eventyr. Men det er en økende interesse blant profesjonelle investorer. Premien er andeler eller fortjeneste om selskapet tar av, men man risikerer også tap om det flopper, sier Timo Euteneuer i Companista.

Alternativkulturen i Tyskland har spredd seg til energibransjen, der stadig flere huseiere, bedrifter og bønder går sammen i kooperativ for å bygge ut vindparker og solaranlegg. Mer en 80.000 borgergrupper deler på investeringene for å få større volum på investeringene i fornybar energi. De er både langsiktige, lønnsomme og miljøvennlige. For mens statsobligasjoner kaster lite av seg eller er for risikabelt, er myndighetenes støtte til nye energiformer basert på fast sikker avkastning over 20 år.

– Motstanden mot å bygge ut vindparker synker betraktelig når naboene får være med på å dele inntektene fra dem, sier Stephan Kohler, leder for energibyrået Dena. Den tyske miljøministeren Peter Altmaier er også begeistret for ideen, og vil nå invitere borgere og kommuner til å sikre seg andeler i kraftlinjer for å gjøre utbyggingen av dem mer populære og lettere å gjennomføre.

Også finansnæringen ser muligheten i nye finansieringsformer. Den tyske regjeringens beslutning om å forplikte kommunene til full barnehagedekning, har fått flere finansselskaper til å tilby barnehagefond. Investeringene går til bygging og etablering av barnehager, som så kan selges eller leies ut til andre aktører.

Kommuner, kirker og bedrifter som driver barnehager regnes som sikre betalere med lang tidshorisont. 

Studenthjem, aldersboliger og skoler er andre prosjekter som også kan bli aktuelle.