Ut på nett, aldri trett?

 Det plinger og plonger i alle kanaler på verdens største messe for underholdningselektronikk, IFA i Berlin. Alle dingsene våre - TV, mobiler og nettbrett - dominerer hverdagen som aldri før (se tekstboks). 

Konsumentene av underholdningselektronikk har de siste årene også trosset finanskrisen. Verdensmarkedet for elektroniske dingser er på godt over 6000 milliarder kroner, ifølge tall fra IFA-messen. Den globale veksten er ventet å bli to prosent i 2012. 

Men nå kaster eurokrisen lange skygger også over boom-bransjen i Europa. Salget falt med hele 10 prosent i første halvår i EUs seks største land, ifølge en studie fra forbrukerovervåkeren GfK. Kundene i Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Nederland er alle blitt mer forsiktige med pengene. De eneste som bryter trenden er tyskerne. Gode tider og lav arbeidsledighet gjør at veksten her var på over 2 prosent.  

Selv fotball-EM i Polen og Ukraina og OL i London utløste ikke stor kjøpelyst av nye TV-er i år – noe som er mot alle tidligere trender. Salget av TV-er falt i stedet med ni prosent. Selv i Tyskland ser bransjen dystert på fremtiden. Markedet er mettet og nær 100 prosent av husholdningene har allerede minst en skjerm i huset. 

OL på nett

Men OL i London var et gjennombrudd på en annen måte. Aldri før har så mange sett lekene via så mange plattformer. 90 prosent av britene så lekene på brett, mobil eller PC i tillegg til TV. Mange kom inn i sendingene via sosiale medier, ifølge en undersøkelse fra Starcom MediaVest 

– Bransjen står overfor store utfordringer. Trenden går vekk fra å eie utstyr og i retning av å leie innhold, sier Michael Schidlack i det tyske elektronikkforbundet Bitkom.

I praksis betyr det at folk rydder på roterommet. Salget av kameraer og DVD-spillere faller, fordi folk erstatter disse produktene med mobiler og nettskyer som utveksler innhold på alle plattformer. Den gamle, gode CD-en, som var den store sensasjonen da selskapet Philips lanserte den på IFA i 1981, er også på vei ut av hyllene.

– Viljen til å bytte ut CD-er med nettmusikk fra netttjenester som Spotify, er den største endringen blant konsumentene fra i fjor til i år, sier Schidlack.

Trenden går mot en TV-sentral – gjerne med 3D, HD-kvalitet eller Smart-TV med internett. Nettbrett og mobiler erstatter i stadig større grad PC-en og spiller rollen som «apparat nr 2 og 3» når familien er samlet foran skjermen. I praksis betyr det at familien fortsatt ser på samme program, mens familiemedlemmene på hver sin kant driver med sine egne nettsøk, chat eller spill.

– Stadig flere forbrukere henter musikk, filmer og foto i nettskyen. Det gjør dem mer uavhengig av spesielle apparater for lagring og avspilling. For forbrukerelektronikk er nettforbindelse nå blitt helt avgjørende, påpeker Schidlack.

Inn i dataskyen

Tre av fire konsumenter lagrer bilder på nettet, en av fire henter musikk derfra. Det gir dramatiske endringer for produsenter av utstyr og innhold. To av tre nettbrukere sier de nå klarer seg uten DVD. 50 prosent trenger ikke foto på papir og 48 prosent sier de kan klare seg uten aviser på papir, viser undersøkelsen «Consumer Electronics 2012» fra Deloitte Consulting som ble presentert på IFA. Det eneste papirmediet som fortsatt holder stand er boken. Den vil fortsatt bare hver fjerde lese elektronisk i stedet for på papir (se figur 1).

Den nye medievirkeligheten setter også utstyrsprodusentene under press. Apple og Samsung er for tiden i retten og krangler om rettigheter til design og sendesystemer. Apple har vunnet en sak mot Samsung og tidligere tapt en rettssak mot rivalen Nokia/Microsoft. Striden er en kamp om å overleve. De utstyrsprodusentene som ikke er på nett med alle plattformer mobil, brett og TV er ventet å forsvinne. Fordi alle mobiler, brett og PC-er blir likere, er det svært viktig for selskaper som Apple å holde på sin særegenhet – og merverdi – i forhold til konkurrentene.

Forbrukernes nye vaner skaper store utforinger også for innholdsleverandører. I Norge er VG kommet lengst i å tilby «leserne» levende bilder, og har sammen med rivalen Dagbladet tatt opp kampen mot de etablerte TV-kanalene, TV2 og NRK. Det norske mediemarkedet er blant de mest utviklede innen nye medier i Europa, men selv her sliter de med å tjene penger. 

– Vi må knekke koden slik at det blir store penger på web-tv og det tror jeg fortsatt er mulig. Det er fortsatt småpenger som omsettes innen web-tv, sa VGs sjefredaktør Torry Pedersen på konferansen «Media Business 2012-2016» nylig ifølge bladet Kampanje.

Den dagen da Breivik-dommen falt hadde VGTV ny seerrekord med 1,6 millioner seere. Men de så ikke først og fremst på terrordommen, men på innslaget om den mystiske, brune pakken som ble åpnet etter 100 år i Gudbrandsdalen.

Men konsumentene begynner også å bli slitne av den stadig sterkere medialiseringen av hverdagen. Skal du smse, twitre, fjeseboke og sende mail hele dagen, blir du også trett av hele tiden å være på hugget. 

Institutt for fremtidsspørsmål – en tankesmie i Hamburg – har de siste fem årene gjort årlige undersøkelser av europeernes levesett. De ser at de nye mediene tar stadig mer tid i livene våre. Men de endrer også våre drømmer.

Mens vi før ønsket oss flere dingser, drømmer folk nå om å ta mer ferie, gjøre ingenting og være mer sammen med familie og venner (se figur 2).