Ingen kan være i tvil om at Stoltenberg-regjeringen ønsker å vise handlekraft i kampen mot fattigdom. Men hvor ønsker de å legge lista? Er målet likeverdig deltakelse eller tilfredsstillelse av basisbehov?
Brukermedvirkning er ikke bare markedsstyring og individuell valgfrihet. Brukermedvirkning kan også sees i et maktutjevningsperspektiv, som en utfordring for fagfolkenes rolle som premissgivere og iverksettere av velferdspolitikken, poengterer Tone Alm Andreassen i denne kronikken.
Har velferdsforvaltningen de nødvendige virkemidlene for å oppnå inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet? Det er det sentrale spørsmålet som Bjørn Hvinden drøfter i denne kronikken. Han påpeker hvor lite av folketrygdens utgifter som brukes til hjelpemidler og tilpassing av arbeidsplasser sammenliknet med det som brukes på «tiltak for yrkeshemmede».
For å forstå hvorfor politikken blir som den blir, må vi fortolke opinionen og dynamikken mellom politikk og opinion, sier forsker ANN-HELÉN BAY. Hun viser til at partienes velferdspolitiske standpunkter avgjør deres oppslutning blant velgerne. Upopulære nedskjæringer straffer seg ved valget. I denne kronikken drøfter hun sentrale spørsmål innen reformpolitikken.
Det er trolig knyttet en del myter til innvandreres trygdebruk. Mange av oss har kanskje et bilde av innvandrere som en befolkningsgruppe med utstrakt bruk av trygdeytelser. Opplysningene i denne kronikken av Grete Dahl sprenger i så fall en del av disse mytene. Både alderspensjon, uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle er mindre vanlig blant innvandrere enn generelt i befolkningen.
I den nye sosialpolitikken er individuelt ansvar og (arbeids)forpliktelser blitt viktigere enn individuelle rettigheter. Arbeidslinjen knyttes til positive verdier som sosial inkludering, aktiv deltakelse, verdighet og selvrespekt. Den bygger opp om en hegemonisk diskurs der lønnsarbeidet er det konstituerende og normalitetsskapende i moderne samfunn.
To fortellinger om forandringsprosesser fra vår nære virkelighet, ved Lotte sykehjem i Danmark og hos Avinor i Norge, er utgangspunktet for Eli Skjeseths kronikk i Velferd. Hun drøfter hva som skiller omstillingene ved disse to arbeidsplassene og hva som skal til for å få til en vellykket forandring på arbeidsplassen.
Dagens ungdom
møter andre utfordringer enn foreldrene gjorde. Derfor smir de
seg nye former for karriereløp, viser en australsk livsmønsterstudie.
Karriere er ikke lenger nødvendigvis fast fulltidsjobb med utsikt
til forfremmelse. I stedet vektlegges bytte av fag, bytte av studiested,
jobb og studier på samme tid, bytte av jobb – vertikalt like
gjerne som horisontalt, og avbrutte studier eller ansettelsesforhold for
å kunne stå på slalåm for eksempel. Likevel regner
ungdomspolitikken fortsatt med at utdanning og arbeid foregår i
adskilte etapper, i en logisk rekkefølge, og ikke parallelt.
