Ungdom skaper nye karrieremønstre

Livsmønsterprosjektet til Det australske forskningssenteret for ungdom viser at det er viktig å forstå mangfoldet som fins blant unge i dag.

Prosjektet er en longitudinell panelstudie av unge australiere. Studien følger utviklinga deres fram til i dag. Den gir innsikt i erfaringer til generasjonen født på begynnelsen av 1970-tallet. Deres erfaringer og måten de forteller sine historier på gir nyttig innsikt i en generasjon som ble konfrontert med forhold som var svært annerledes enn de foreldrene deres hadde møtt. Senteret har fulgt et representativt utvalg på 2000 elever som forlot som forlot videregående skole i 1991.



Utdanning mot arbeidsløshet

På 1980-tallet var det en forventning om at unge mennesker trengte mer utdanning og opplæring for å unnslippe den vedvarende og høye langtidsledigheten blant unge voksne som bare hadde eksamen fra videregående skole. Selv de med eksamen fra universitetet som var i arbeid kunne oppleve uvisshet på arbeidsmarkedet. På det tidspunktet som de skulle avslutte sine videre studier, samtidig som de sjonglerte en deltidsjobb, ble de og deres yngre søsken stilt overfor utsikten til økende avgifter på universitetsstudier. Med nødvendighet utvikler de aktivt og positivt sin egen måte å reagere på disse forholdene på.



Individuelle historier

De individuelle historiene viser at disse unge menneskene legger vekt på å ha valgmuligheter.

Sue, for eksempel, var en svært framgangsrik elev som ikke bare gjorde det ypperlig rent faglig, men som også viste lederevner som tillitsvalgt på skolen. Hun begynte på et prestisjefylt universitetskurs i bedriftsledelse rett etter eksamen på videregående. Etter universitetseksamen ble hun ansatt i en bedrift for IT-ledelse, der hun ble sett på som lovende. Hun ble internt forfremmet og mottok en svært behagelig lønn. Men arbeidet var «veldig stressende», slik hun selv sier det. Arbeidsdagen var lang og hun hadde et stort ansvar for å sikre at prosjekter ble fullført innenfor trange tidsfrister.

Etter tre år tok hun sitt livs viktigste avgjørelse. Hun sa opp jobben for å kunne arbeide på et vintersportssenter for 8 dollar timen. Hun ville rett og slett ha det gøy, lære å stå på ski og arbeide med noe som ikke innebar stress. Hun tok livet sitt opp til ny vurdering. Hun planla å reise mer, ved hjelp av sparepengene sine, og å drive med frivillig arbeid innen kulturminnevern for å bli i stand til å melde seg opp til et masterstudium i kulturminnevern.

Frank sier til sammenligning at han aldri var noe særlig god på skolen. Han forlot skolen for å arbeide som sjåfør på en pizzabil. Han sluttet da han fant ut at det egentlig ikke lønnet seg på grunn av bensinutgiftene. Han fikk seg da en jobb som ufaglært arbeider på en fabrikk, men syntes at forholdene var veldig ubehagelige, med sydende varme om sommeren og isnende kulde om vinteren. Da arbeidet tok slutt var han glad til. Siden har han greid seg med strøjobber, inkludert bussjåfør. Han bor sammen med broren sin og brorens samboer. Han synes det er vanskelige tider å klare seg i, men ser optimistisk på muligheten til å bli i stand til å skaffe seg et godt liv.



«Karriere» får nytt innhold

Selv om alle personene i undersøkelsen har sin egen historie, har de likevel enkelte fellestrekk: komplekse overgangsmønstre mellom utdanning og arbeid; blanding av studier og arbeid, både under og etter utdanning; «karriere» får nytt innhold; fleksibilitet og mobilitet verdsettes; egen person, selvet, som «prosjekt».

Undersøkelsen viser at et lineært utdanningsforløp ikke er flertallets erfaring. Det er stadige endringer underveis når unge mennesker leter seg fram til sine veivalg. Mange fant at studieretningen som de hadde slått inn på, ikke passet for dem. Andre fant at andre sider ved livet ble viktigere.

Det var et ensartet mønster i både byer og på landsbygda at studier og arbeid ble kombinert. Det reflekterer en trend som begynner på videregående. På denne måten lærer unge mennesker å takle ulike former for ansvar og å verdsette opplæring i miljøer utenfor skolen.



Vekt på personlig utvikling

På slutten av 1990-tallet begynte vi å se tegn på et skifte i tenkningen etter hvert som deltakerne våre avfant seg med usikkerheten på arbeidsmarkedet og i stedet fokuserte på egen personlig utvikling. Selv om arbeidet fortsatte å være viktig i livet deres, vokste andre områder, som fritid og forhold til andre mennesker, fram som sentrale for deres identitetsfølelse. Dette ser vi tydelig i det de sa om personlige prioriteringer.

Da de ble spurt om å utdype hva disse prioriteringene betydde, virker holdningene deres mindre konvensjonelle enn de kan se ut som ved første øyekast. Selv om «fast jobb» rangerer høyest, betyr ikke det at de er opptatt av «arbeid som karriere», noe som kommer på sjuende plass. På samme måte betyr ikke «familierelasjoner», som er rangert på andre plass, tradisjonell kjernefamilie, ekteskap eller barn. «Ekteskap eller samboerskap», ble rangert på niende plass, mens det å «få barn» havnet helt nede på tolvte plass.

De slo dessuten fast at en karriere ikke nødvendigvis er en permanent heldagsjobb, din nåværende jobb eller noe som har å gjøre med inntektskilden din. Fleksibilitet ses som viktigere enn forutsigbarhet som grunnlag for framtidig sikkerhet. Mange unge mennesker ser at de er tryggere hvis de oppnår «horisontal mobilitet» – kapasitet til å flytte fra en jobb til en annen.



Tidligere voksne

Våre funn viser at unge mennesker går inn i voksent ansvar og voksne erfaringer tidligere enn før. Dette omfatter tendensen til deltidsarbeid på videregående skole, tidligere møte med seksualitet, ansvar for yngre søsken eller foreldre, og involvering i ny informasjonsteknologi.

Fra tidlig alder oppmuntres skolebarn til å presentere mapper med oversikt over sine ferdigheter og evner. Det forventes at de skal foreta aktive valg om sine liv til enhver tid. Som Beck og Beck-Gernsheim (2002) har påpekt, må man bli aktiv, oppfinnsom og ressurssterk for å overleve rotteracet. Man må utvikle egne ideer, være raskere, smidigere og mer kreativ – hele tida, dag etter dag. Individer blir iscenesettere av sine egne biografier.

Med andre ord, av nødvendighet smir denne generasjonen sammen nye livsmønstre, som svar på sine livsvilkår.



Faller ned i sprekkene

Livsmønsterstudien har vist at unge mennesker legger vekt på det flerdimensjonale ved livet sitt, og at de nærmer seg livet på en helhetlig måte. Den nåværende situasjonen i Australia og i mange vestlige land gjør at de oppstykkede ungdomstilbudene er i utakt med denne tilnærminga. Fragmenterte og oppdelte tjenester tar ikke hensyn til hvordan ungdommers «problemer» og behov henger sammen. I økende grad er offentlig sektor klar over at problemer er «kobla i hop». Likevel er det mange barrierer. Skyttergravmentaliteten til ulike profesjonskunnskaper setter grenser for helhetlige tilnærminger. Ungdommen faller ned i sprekkene mellom ulike rettsområder.

På en lang rekke områder er det en mangel på samsvar mellom politiske antakelser og retningslinjer og realitetene i livet til unge mennesker. Politikken forutsetter en lineær overgangsmodell som beveger seg gjennom forhåndsbestemte og atskilte stadier. Det er for eksempel fortsatt slik at OECD-rapporter, amerikanske, kanadiske og australske rapporter regner med at utdanning og arbeid er erfaringer som foregår i rekkefølge og ikke samtidig.

Les hele kronikken i Velferd 4-2004