Vi oversvømmes av litteratur om hvordan vi kan lade våre høyst personlige batterier, om hvordan vi kan få mer energi i hverdagen, om hvordan vi kan lykkes og bli lykkeligere.
Livet er kort der livskvaliteten er dårlig. Jo lengre tid mennesker lever under dårlige betingelser, jo mer sannsynlig er det at de rammes av en rekke helseproblemer.
Det gjør vondt å ramle ut av arbeidslivet. Du får en knekk, ofte både fysisk og psykisk. Det gjelder alle som føler at de må gå fra jobben sin ufrivillig, enten de har en toppjobb i LO i Oslo eller de er ansatt som produksjonsarbeider i en vindusfabrikk på Otta. Og for mange tar det år å komme seg skikkelig på beina igjen etter et slikt fall.
Det er opplest og vedtatt at integrering er bra. At funksjonshemmede skal være en naturlig del av samfunnet, i skolemiljøer og arbeidsliv, er en målsetting og et ideal vi liker å finpusse på.
Det er når handlingsplanen er skrevet, at arbeidet begynner.
I dagens virkelighet med stor fart i produksjonen av både handlingsplaner og stortingsmeldinger om reformer, kan det se ut som om departementene og deres øverste politiske ledelse mener at jobben er gjort når planene er formulert i et dertil egnet dokument. For «trøkket» på å gjennomføre planene er ikke alltid like synlig.
Først ble ansvaret for både likestillings- og diskrimineringssaker samlet hos ett ombud. Nå skal Norges første vaktbikkje på dette feltet få en ny lov å forholde seg til. Det er hun neppe lei seg for.
Det er først og fremst foreldres egne fortellinger, om møtet med tjenesteapparatet og hverdagsliv med barn med nedsatt funksjonsevne, som kan bidra til å utvikle gode tjenester.
Faren for å falle mellom stolene blir mindre, når det ikke er så mange stoler å falle mellom. Det er et av de viktige grepene i Stortingsmeldinga om arbeid, velferd og inkludering, som Bjarne Håkon Hanssen la fram 4. november.