Demokratisering med bismak

To reformer innebærer betydelige endringer av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). For det første er målgruppa utvidet. For det andre er en utvidet rettighetsfesting på trappene.

Dilemmaene knyttet til reformene illustrerer grunnleggende spenninger ved BPA som velferdsordning. Skal det være en ordning med sterk ideologisk forankring for brukere med store bistandsbehov, og som dermed forbeholdes ei begrenset målgruppe? Eller skal målgruppa utvides med farene dette innebærer, både for at BPA blir mer lik tradisjonelle kommunale hjemmetjenester og for at personer med svak brukerstyringskompetanse blir skadelidende? Skal ordningen i sterkere grad preges av en markedsliberal konsumenttenkning? Eller skal dagens offentlige styring med tydeligere paternalistiske innslag opprettholdes?

Med frihet til å velge

Tradisjonelt har et hovedkriterium for å få BPA vært at brukeren kan ivareta oppgaven som arbeidsleder for sine assistenter. Ved årsskiftet 2005-2006 ble målgruppa utvidet til å gjelde personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv. Andre enn primærbrukeren kan altså nå ivareta arbeidslederrollen sammen med eller på vegne av brukeren.

I sommer la så Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fram et «Høringsnotat om sterkere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)». Det foreslås her at brukere med omfattende tjenestebehov etter sosialtjenestelovens § 4-2 a kan kreve at tiltakene organiseres som BPA. Retten skal inntre når tjenestebehovet overstiger 20 timer per uke.

Reformene framstår umiddelbart som en demokratisering av BPA. Flere får tilgang til ordningen. Rettighetene for i alle fall deler av brukergruppa styrkes, og brukerne får frihet til selv å velge arbeidsgivertilknytning eller arbeidsgivermodell. Tidligere har kommunene hatt denne beslutningsretten.

Kan ha bieffekter

Forslagene kan likevel ha bieffekter som kan virke i motsatt retning. Ved en utvidelse kan ordningens særpreg vannes ut ved at de som får ordningen, får færre timer. En styrket rettighetsfesting for noen av brukerne, kan føre til dårligere muligheter for å få BPA for de som ikke får rettighetsfestet ordningen.

Les hele kronikken i Velferd 6-2007