politisk analyse

Etter de to siste ukene kan det slås fast med sikkerhet: Det blir ingen firepartiregjering som går til valg i 2017. Utspillene fra Frps nestleder Per Sandberg mot Kristelig Folkeparti har vært såpass krasse og usakelige at den siste rest av regjeringsvilje har forsvunnet i Knut Arild Hareides parti. Det betyr ikke at man allerede nå kan fastslå at Krf er på vei til å bytte side i politikken og at Ap etter valget i 2017 kan regne med deres støtte.

Torsdag morgen stilte Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide opp i NRKs Politisk Kvarter for å forsikre velgerne om at de fortsatt er venner. Det var nødvendig etter en uke der det kunne virke som om hele regjeringskonstruksjonen var i ferd med å falle sammen. Etter forrige fredags kontrollhøring i Stortinget om de såkalt lengeværende asylbarna har flere fylkesårsmøter i Venstre og KrF tatt til orde for mistillit.

Høyres leder viste både før og etter at hun ble statsminister en imponerende vilje og evne til å bygge en bærekraftig allianse i norsk politikk. I hele fireårsperidoen fra 2009 til 2013 terpet hun inn budskapet om at Høyre ville bygge en bredest mulig regjeringskoalisjon. Da hun ble statsminister, fikk hun Frp, Krf og Venstre til å samarbeide så godt at det nesten ble en firepartiregjering. Istedet fikk hun en samarbeidsavtale med en miks av frihet og forpliktelser som så perfekt ut.

Foreløpig lukter det ikke statsrådsblod, men regjeringen har mye trøbbel i vente. Etter at Bergens Tidende (BT) for snart tre uker siden kom med den første avsløringen om uttransportering av såkalt lengeværende asylsøkerbarn, er det kommet stadig nye opplysninger som stiller både politiet og regjeringen i et dårlig lys.

Hvordan kunne skatteutvalget til Hans Henrik Scheel tro at det blir politisk mulig å fjerne fagforeningsfradraget og skattefordelen for dem som bor i Nord-Troms og Finnmark? Er det ikke i overkant naivt å tro at Siv Jensen og Fremskritts­partiet vil gå med på økt boligskatt? Spørsmålene har haglet etter at Scheel-utvalget tirsdag la frem forslaget til skattereform.

Denne fredagen er det offentlig høring i Stortinget om NAV – basert på Riksrevisjonens årlige rapport om tilstanden i forvaltningen. Som vanlig må arbeids- og velferdsforvaltningen tåle kritikk. Revisjonen peker på at NAV selv bestemte seg for å legge ned en prosjektorganisasjon som var etablert for å modernisere IKT-systemene i etaten. Organisasjonen ble nedlagt kort tid etter at den ble opprettet, på tross av at det i planfasen «ble gjennomført omfattende utredninger med ekstern kvalitetssikring», som det heter i Riksrevisjonens melding til Stortinget.

At det skulle være så vanskelig for et politisk parti å kutte skatter, det er nesten ikke til å tro. Fra før vet vi at strategene i de store partiene har bestemt seg for at det er umulig å vinne valg, dersom man kan mistenkes for å øke skattene. Men denne høsten er vi i ferd med å lære at det kanskje også kan være umulig å lokke velgerne til seg med kutt i skatter og avgifter.

I 3. etasje i den nyere delen av Stortingsbygningen ligger Statsrådssalen – et gammeldags innredet møterom der regjeringens representanter formelt skal holde seg når de er i parlamentet. Det er der budsjettforhandlingene har pågått de siste to ukene, og det er fra korridoren utenfor at det har kommet utallige meningstomme reportasjer og direktesendinger om dragkampen mellom regjeringspartiene og støttepartiene.

Høyre og Frp har fått et sjokk denne uken - i hvert fall om man bruker ordet slik det brukes i politikken. Fallet på flere meningsmålinger er så stort at det ikke er rom for tvil: Mange velgere har flyktet, og selv om de ikke gir noen begrunnelse, så er det ikke mulig å finne noen andre grunner enn at de misliker regjeringens forslag til statsbudsjett. Eller for å si det mer korrekt: De misliker det budsjettforslaget de blir fortalt at regjeringspartiene har lagt frem.