Politikernes data-avmakt

Denne fredagen er det offentlig høring i Stortinget om NAV – basert på Riksrevisjonens årlige rapport om tilstanden i forvaltningen. Som vanlig må arbeids- og velferdsforvaltningen tåle kritikk. Revisjonen peker på at NAV selv bestemte seg for å legge ned en prosjektorganisasjon som var etablert for å modernisere IKT-systemene i etaten. Organisasjonen ble nedlagt kort tid etter at den ble opprettet, på tross av at det i planfasen «ble gjennomført omfattende utredninger med ekstern kvalitetssikring», som det heter i Riksrevisjonens melding til Stortinget.

724 millioner kroner gikk med til å starte moderniseringsarbeidet som så ble stoppet. Om alle pengene er tapt, vites ennå ikke. Det kan hende at planleggingen av en type prosjektarbeid kan være nyttig for en annen type organisering. Selve moderniseringsarbeidet er ikke lagt på is. NAV jobber fortsatt for å få til en modernisering som gjør at man ikke blir avhengig av dagens 300 ulike, og delvis utdaterte, løsninger.

Ikke betryggende

Betryggende er det imidlertid ikke. Verken for Riksrevisjonen som fastslår at det er «stor risiko» for at moderniseringsarbeidet ikke vil lykkes, eller for Stortingets kontrollkomité. Derfor er både arbeidstagerorganisasjoner, sjefer, statsråd og NAV-evaluatorer kalt inn til fredagens høring. Politikerne på Stortinget vil til bunns. De vil forstå hvorfor NAV tilsynelatende aldri klarer å få det til – i hvert fall ikke på IKT-feltet.

Forutsetningene for at politikerne skal få til noe er akkurat nå litt større enn vanlig. Det partipolitiske spillet er nemlig avblåst for en liten stund. De feilene som avdekkes for fjoråret er både den forrige og denne regjeringens ansvar – dermed blir det umulig for partiene å klandre motstanderpartiet for noe som helst. I fredagens høring stiller både dagens statsråd, Robert Eriksson og hans forgjenger Anniken Huitfeldt.

Tverrpolitisk enighet er det også i en annen IKT-sak som kontrollpolitikerne på Stortinget holder på å behandle. Tidligere denne uken kom det en innstilling fra komitéen der Helsedepartementet og Helsedirektoratet fikk gjennomgå. Bakgrunnen var også her en Riksrevisjons-undersøkelse om arbeidet med å lage elektronisk meldingsutvekling i helse- og omsorgssektoren. Stortinget vedtok for lenge siden at faksmaskinen skulle ut av sykehus og legekontorer.

Den utfasingen har ikke skjedd så fort som Stortinget forlangte. En samlet kontrollkomité skriver at departementets styring har vært for svak og at «forutgående utredning, planlegging, styring og oppfølging har vært utilfredsstillende.»

Konstatering

Deretter kommer kontrollkomitéen med en lengre generell merknad som her skal gjengis i sin helhet: «Det er komiteens inntrykk at mange ikt-prosjekter i det offentlige er preget av tidkrevende interne prosesser, ordrike rapporter og velmente intensjoner på overordnet og prinsipielt nivå. Mangel på beslutninger, fraværet av evne til å gjennomføre felles og obligatoriske løsninger, mangelfull forståelse for organisasjonsmessige forutsetninger ved innføring av ikt, er medvirkende årsaker til at mulighetene som tilgjengelig teknologi gir, ikke utnyttes.»

Et samlet Storting kommer om kort tid til å stille seg bak denne konstateringen, og da kunne man jo tro at noe vil skje i forvaltningen. Men endringene blir neppe store. Stortinget har snakket slik før. Ja, helt siden 1996 har Stortingets kontrollkomité med jevne mellomrom slått ned på manglende styring og beslutsomhet i forvaltningens IKT-utvikling.

Det var den gangen Tress 90-prosjektet i det daværende Trygdevesenet kollapset. En milliard kroner ble ansett som bortkastet. Deretter var det Forsvarets budsjetteringssystem Golf som kom i søkelyset. Økonomisk Rapport laget for mange år siden en oversikt der de ramset opp Flexus-skandalen i Oslo Sporveier, Krøsus i Vegdirektoratet, Winix i utdanningssektoren, eID prosjektet som skulle gi oss alle en sikker pålogging for å få offentlige tjenester. I de siste årene er den mest underlige av alle offentlige dataskandaler knyttet til politiet Det er på grunn av manglende IKT-systemer at straffeloven som ble vedtatt mellom2005 og 2007 ennå ikke er trådt i kraft.

Kompleksitet

Kompleksitet er ordet som brukes oftest når det skal gis forklaringer på forvaltningens IKT-problemer. De store offentlige etatene er mangslungne, og de eksisterende systemene er blitt bestemt og bestilt lokalt. Dessuten pekes det på at offentlige ledere helt siden Tress 90 skandalen har vært livredde for å ta risiko når det gjelder IKT-systemer – de vet at det kan bli politisk veldig vanskelig for statsråden. Så er det selvfølgelig mye ressurser i det offentlige – noe som bidrar til at datafolkene heller utvikler nye og skreddersydde løsninger enn å tilpasse hyllevare.

Forklaringene er gode, men det mysteriøse er at de går igjen år etter år. Det virker som om vi aldri lærer. På noen områder er det kanskje ikke så mye å lære. Avveiningen mellom skreddersøm og hyllevare kan vanskelig gjøres av andre enn dem som er nær problemstillingene. Det er helt sikkert ikke riktig alltid å kjøpe ferdigutviklede produkter.

Styringsgrep

Når det gjelder styring, burde det imidlertid være annerledes. Da helsedirektøren var på høring i kontrollkomitéen tidligere i høst, beklaget han at direktoratet ikke tidligere hadde tatt sterkere styringsgrep for å sikre at det ble elektronisk meldingsutveksling. Når har de ifølge ham gjort det. IKT-avdelingen i Helsedirektoratet er i ferd med å bli den største. Men oppbyggingen har kommet for sent.

Hvorfor gjorde den det. Hadde Helsedirektoratet lest en av de uttallige kontrollkomité-innstillingene om dataskandaler, ville de ha sett at det er nødvendig med kraftftull ledelse. Man kan ikke la de tusen blomster blomstre. Det samme gjelder for helseministrene – i denne saken var det Anne-Grete Strøm-Erichsen som var ansvarlig. Hvorfor sørget hun ikke for at det i hennes underliggende etat ble tatt kontroll?

Kanskje hun rett og slett ikke var så redd for at det skulle gå galt. Den tyngste lærdommen de siste tiårene er at det er vanlig at offentlige IKT-prosjekter havarer eller sprenger alle tids- og kostnadsrammer.