Måtte lære seg å tåle trykket

Publisert: 12. desember 2014 kl 08.00
Oppdatert: 11. desember 2014 kl 22.05

Tom Nordlie, som i høst sluttet som trener i Sandnes Ulf, har jobbet for store og små klubber i toppfotballen. Flere ganger under så stort press at han har måttet gå. I 2001 gikk han fra å være trener for Vålerenga til å stå med kølapp nummer 102 hos NAV. Han er litt overrasket over at så mange som 1 av 4 trenere i toppidretten som melder om emosjonell utmattelse ved sesongslutt.

– Med tanke på arbeidsmengde, skjønner jeg det. Som topptrener stempler du ikke ut klokka fire, og hvis du ikke kan delegere til et apparat rundt deg, må du ta med deg mye hjem. Men jeg tror det er veldig individuelt hvor godt trenerne takler presset. Da jeg var yngre var det ikke uvanlig at jeg snakket med fysioterapeuten klokken ti om kvelden. Jeg er med årene blitt noe flinkere til å prioritere å legge vekk jobben.

Han har vært i kjelleren selv, etter å ha vært trener for Vålerenga. Nå takler press og arbeidsmengde bedre, men han forteller at han brukte noen år på å lære seg hvordan han skulle jobbe med hodet når det blåser som verst.

– Å bli god til å jobbe med hodet, krever ­trening. Jeg har samarbeidet med prestasjonscoach Frank Beck og psykiater Leif Roar Falken, som jeg kjente fra Lillestrøm. De har vært mine mentorer og coacher, og lært meg hvordan jeg skal unngå utbrenthet. I Vålerenga var offentligheten og trykket rundt jobben helt nytt for meg.

Økonomisk dilemma

Nordlie tok selv initiativ til å få hjelp til å takle lederrollen og presset, men han ser at det har begynt å skje noe toppfotballen. En del trenere har egne mentorer utenfor klubben. Noen har mentorer tilknyttet klubben.

– I særforbundene var det ingenting sånt før, men nå jobber de mer med lederrollen og også med psykologi. Selv om det er en lang vei å gå, så er det noe på gang.

Saken fortsetter under annonsen

– Hva med klubbene?

– Sånt står sjelden på dagsorden, men jeg tror ikke det er fordi man ikke ønsker å følge opp treneren. Direktørene i disse klubbene har ofte tusen andre arbeidsoppgaver. Det blir til at vi  i trenerteamet hjelper hverandre, uten at andre nødvendigvis blander seg inn i det, sier ­Nordlie. Han er positiv til at trenerstøtte settes på dagsordenen, men ser også et dilemma hvis det kommer som nok et krav ovenfra til klubbene.

– Hvis du som trener i en klubb som sliter sportslig og har dårlig økonomi får valget mellom en trener til treneren eller en ny spiller til, er du ikke i tvil. Da tar du spilleren.

Les også:

Paid article
Yes