Toppidrettsutøvere får mye oppmerksomhet. En gruppe det snakkes langt mindre om, er toppidrettsutøvernes trenere. Marte Bentzen,  doktorgradsstipendiat ved seksjon for coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole, har sett nærmere på hvordan trenere for toppidrettsutøvere faktisk har det. Funnene viser at det kan være grunn til bekymring.

Blant 299 trenere på toppnivå i Norge og Sverige rapporterer 25 prosent om høy grad av emosjonell utmattelse ved sesongslutt.

– Jeg mener det finnes mange gode, unge trenere, som bør få oppleve å jobbe under levedyktige arbeidsforhold, sier Marte ­Bentzen, som forsker på topptrenere og fore­bygging av utbrenthet.

Foto

Anita Myklemyr

– Målingene er gjort ved sesongslutt. Noen klarer kanskje å ta seg inn igjen i løpet av en ferie, men fra annen forskning vet vi at en ferie ofte ikke nok for å hente seg inn. Ferie har effekt der og da, men over tid kreves det at man tar grep i den daglige arbeidssituasjonen.

4 utviklingforløp

Bentzen er i sluttfasen av doktorgraden sin. Temaet er topptrenere og forebygging av utbrenthet, og den store trenerstudien hun viser til er gjennomført i samarbeid med Pierre-Nicolas Lemyre, førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, og Göran Kenttä, førsteamanuensis ved Idrettshøgskolen i Stockholm.

De 299 trenerne i studien kommer fra 15 idretter i Norge og 9 idretter i Sverige. De jobber under ulike forhold, men alle er trenere for utøvere på høyeste nasjonale nivå i sin i idrett i sitt land. I studien er emosjonell utmattelse målt på tre tidspunkt: På begynnelsen av sesongen, midt i sesongen og ved slutten av sesongen. Resultatene viser fire utviklingsforløp (se også faktaboks på slutten av artikkelen):

• Lav–høy: 44 av trenere (15 prosent) har lav score på emosjonell utmattelse ved sesongstart. Graden av utmattelse øker gjennom sesongen, og ligger på et høyt nivå ved sesongslutt.
• Høy–høy: 29 trenere (10 prosent) har høy score på emosjonell utmattelse hele sesongen igjennom.
• Lav–lav: 213 trenere (71 prosent) av trenerne hadde lav score sesongen igjennom.
• Høy–lav: 13 trenere (4 prosent) gikk fra høy til lav grad av utmattelse.

Risikerer utbrenthet

– Trenere på toppnivå har et spesielt forhold til jobben sin. Som regel er det en hobby de har hatt fra de var små som er blitt til en fulltidsjobb. De er lidenskapelig engasjert i jobben sin, og de har høy indre motivasjon. Det bærer dem langt, men også for så engasjerte trenere kan det bli for mye, sier Marte Bentzen, som er opptatt av at trenere skal ha det bra på jobben.

– Trenere skal ha det så bra på jobb at de kan leve et godt liv i og med toppidretten. For idrettens del er det viktig at trenerne har det så bra at de ikke slutter etter kort tid. Toppidretten trenger trenere med erfaring.

Lav snittalder

Hun har ikke tall på hvor lenge trenere på toppnivå blir værende i stillingene sine, men Bentzen kjenner flere historier der treneren har gitt seg etter kort tid fordi det å være trener på toppnivå ikke har vært forenelig med et familieliv.

For de 299 trenerne i undersøkelsen er gjennomsnittsalderen 40 år. Det er en ganske lav snittalder. En undersøkelse Ukeavisen Ledelse gjorde i 2013 viste til sammenligning at gjennomsnittsalderen på toppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs var 52 år.

Bentzen mener det ville vært en fordel for toppidretten om flere trenere ble i jobbene sine over lengre tid.

– Jeg mener det finnes mange gode, unge trenere, som bør få oppleve å jobbe under levedyktige arbeidsforhold, slik at de kan bli i jobbene sine over lengre tid og erverve seg viktig kunnskap og erfaring som toppidrettsutøvere kan dra nytte av.

Utvikling gjennom sesongen

For Bentzen og kollegene har det vært viktig å se på endringen i utmattelsesnivå og bakenforliggende faktorer over sesongen. Når noen går fra lav til høy utmattelse i løpet av en sesong, noe som er en ganske stor endring på relativt kort tid, kan målinger av de bakenforliggende faktorene og endringer i disse innsikt om hvordan man kan forebygge utmattelse. Det er også nyttig å sammenligne de fire gruppene. Hva skiller gruppene fra hverandre gjennom en sesong? Hvorfor blir noen trenere emosjonelt utmattet, mens andre klarer seg helt fint?

– Hva kjennetegner de som scorer lavt på utmattelse hele sesongen igjennom?

– De rapporterer om lavere opplevd arbeidsmengde enn de øvrige. De opplever færre konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, de er flinkere til å slappe av fysisk og koble av mentalt utenom jobb og de har en høy indre motivasjon. Alt dette er sterke statistiske funn. Særlig har gleden og interessen for å gå på jobb har mye å si, sier Bentzen, som viser til at dette er funn som også er kjent fra annen forskning innenfor selvbestemmelsesteorien i motivasjonsforskningen.

Opplevd arbeidsmengde

Studien viser at det er den opplevde arbeidsmengden som er av betydning, framfor den faktiske. Den samme arbeidsmengden kan oppleves ulikt av to forskjellige personer. Er du utmattet og sliten, kan arbeidsmengden oppleves som både større og tyngre enn hvis du jobber samme antall timer uten å kjenne utmattelsen tynge.  

Studien viser at trenerne som gikk fra lav til høy utmattelse hadde en opplevelse av at arbeidsbelastningen økte gjennom sesongen. Hos trenerne som startet med høy utmattelse, men endte på et lavt nivå, var mønsteret motsatt. De opplevde at arbeidsbelastningen var blitt mindre. Det var imidlertid ikke slik at trenere som hadde lav score på utmattelse sesongen igjennom ikke hadde høy arbeidsmengde.

Glede – eller burde

– Er arbeidsmengden høy skal det sannsynligvis mindre til før du blir sliten, men det ser ut til at arbeidsmengde er ikke utslagsgivende for at trenerne opplever emosjonell utmattelse, sier Bentzen, som tar forbehold om arbeidsmengde er vanskelig å måle. Ofte er det slik at hobby og arbeid går over i hverandre.

– Hvis du, som mange av disse trenere gjør, virkelig elsker jobben din og har en indre glød, glede og interesse for det du gjør, er det ikke sikkert du opplever arbeidsmengden som stor selv om du legger ned svært mange timer i jobben. Hvis du derimot ser på jobben som en masse ting du burde gjøre fordi det forventes av deg, er sjansen mye større for at du brenner deg ut, sier Bentzen, som viser til at utbrenthet ofte har en sammenheng med verdikonflikter.

Verdikonflikter

Verdikonflikter kan bidra til utmattelse og utbrenthet og vice versa. Hvis du nærmer deg utbrenthet vil du i større grad oppleve mer av det som skjer rundt deg som konflikter.

– En trener vi snakket med i annen studie vi har gjort opplevde å bli utbrent. Han forteller at han klarte å gjennomføre treningene, men at det ble vanskelig å konsentrere seg og at han lettere ble irritert. Han mistet noe av engasjementet. Han var så sliten at det hadde en negativ innvirkning både ham selv og dem han var sammen med.

– Gjør trenerne en dårligere jobb når de er kommet så langt at de rapporterer om høy grad av utmattelse?

– Vi vet at det går utover konsentrasjon og kapasitet. To trenere vi har dybdeintervjuet mente at det først og fremst gikk utover de administrative oppgavene, men at de fortsatt gjorde en god jobb overfor utøverne. Etter hvert kom det imidlertid frem at de ikke klarte å følge opp utøverne i like stor grad som før. Det kom utøvere til dem og klagde på at de ikke fikk tilbakemeldinger nok, og det er ikke så rart. Er du sliten, har du mindre kapasitet og yter mindre, sier Bentzen.

Glød og av-knapp

I forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt har Mart Bentzen gjort fire studier. I en av dem har hun dybdeintervjuet to trenere med høyt utmattelsesnivå og to trenere med lavt utmattelsesnivå.

En av de utmattede trenerne, en fotballtrener, klarte å beholde den indre gløden og motivasjonen for fotball. Den andre gjorde det ikke. Den første treneren fortalte at mye var slitsomt ved jobben, men at det gjorde godt å komme ut på treningsfeltet.

– Han er glad i fotballspillerne sine, og sier at hadde det ikke vært for dem hadde han aldri holdt ut. Den andre treneren opplevde at motivasjonen dalte i takt med at hans evne til å koble av mentalt og slappe av var svært dårlig, forteller Bentzen.

Den store trenerstudien viste at evnen til å koble av mentalt var viktig for å unngå emosjonell utmattelse. De fire trenerne som ble dybdeintervjuet bekreftet dette. De to som ikke var emosjonelt utmattet fortalte at de ikke kvernet rundt på negative tanker om jobb på fritiden. Den ene sa at han lett koblet ut jobbtankene på fritiden. Den andre sa at han tenkte mye jobb på fritiden, men at han hadde det bra med å ha det. Det var positive tanker.

– De to som var slitne, klarte imidlertid ikke å skru av de negative tankene rundt jobben. Det var blitt en livsstil.

Fra høy til lav

En liten gruppe på 13 trenere gikk i løpet av sesongen motsatt vei av det man kanskje kunne forvente. De gikk inn i sesongen med et høyt utmattelsesnivå, men endte opp på et lavt nivå. Gruppen er liten, men interessant, mener Bentzen.

– Den viser at sterk utmattelse er noe man kan gjøre noe med og noe man kan snu før utmattelsen forverrer seg til utbrenthet som betyr mer alvorlige plager. Trenerne i denne gruppen rapporterte at opplevd arbeidsmengde gikk ned. De hadde færre konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, samtidig som de var flinkere til å restituere seg fysisk og koble ut jobben mentalt. Det ser ut til at særlig det å koble ut jobben mentalt var viktig.

Ulik oppfølging fra arbeidsgiver

De 299 trenerne jobbet med utøvere på nasjonalt nivå, men de jobbet under svært forskjellige forhold. Noen jobbet i organisasjoner som var bemannet med fulltidsansatte. Andre jobbet i små miljøer hvor mye var basert på frivillig arbeid. Noen hadde et profesjonelt styre og en god administrasjon å støtte seg til og dele oppgaver med. Andre ikke. Bentzen mener at arbeidsgiverne, sammen med de som tilbyr treneropplæring og trenerstøtte, har et ansvar for å forebygge sterk utmattelse og utbrenthet blant topptrenere.

– En annen studie jeg har gjort viser at det er stor forskjell på hvor god oppfølging trenerne får fra arbeidsgiver. Trenerne som har et lavt utmattelsesnivå oppgir at de får god oppfølging og støtte fra arbeidsgiver. De har folk rundt seg som legger forholdene til rette og letter jobben for dem. Hos trenerne med høyt utmattelsesnivå er bildet et annet. De rapporterer om dårlig oppfølging og lite støtte fra arbeidsgiver. Hvis du opplever konflikter i jobben og føler at du ikke får støtte fra arbeidsgiver tærer det på. Enkelte føler seg direkte motarbeidet.

Etterlyser økt profesjonalitet

– Trenerne er ledere for toppidrettsutøverne, men hvem er trenerens leder? Hvem skal veilede treneren på veien fram mot et holdbart lederskap? Dette er et viktig spørsmål idretten bør diskutere. Vi må få større profesjonalitet i arbeidsgiverrollen, sier Marte Bentzen, som er opptatt av at det å forebygge utmattelse og utbrenthet ikke er et ansvar trenerne skal stå alene med.

– Arbeidsgiverne, trenerutdanningene, særforbundene og Olympiatoppen bør alle ta sin del av ansvaret. Her er det behov for både opplæring og et samarbeid på tvers av ulike idretter.

Dårlige prestasjoner lite å bety

Trenere på høyeste nivå lever under et konstant press om å levere resultater. Den delen av trenerjobben ser imidlertid ikke ut til å stresse trenerne.

Når toppidrettsutøvere ikke innfrir, flokker pressefolk flokker seg rundt trenerne for å få vite hva som har gått galt. Ofte ropes det om at trenere må gå. Det at utøverne presterer dårlig, ser imidlertid ikke ut til å så mye å si for hvor hvorvidt trenerne blir emosjonelt utmattede eller ikke.

– Vi har bedt trenerne om å oppgi i hvilken grad de har prestert i samsvar med målene de har satt seg, og vi finner ingen statistiske sammenhenger mellom dårlige måloppnåelse og utmattethet, sier Marte Bentzen.

– Det er litt rart, men en forklaring kan være at dette er trenere som er så profesjonelle at de kan forklare hvorfor resultatene uteble. De vet at utøvere ble skadet, at spillere ble solgt, at dårlig økonomi førte til færre ressurser eller at hovedforklaringen var at snøen kom sent det året. En av de erfarne trenerne forteller at han ikke opplever de store opp- og nedturene lenger. Han vet imidlertid at hvis de vinner, så får de mer arbeidsro. Dette er folk som er ganske flinke til å tenke langsiktig. Så kan man tenke at det er vanskeligere å håndtere dårligere resultater hvis du ikke er flink til å koble ut jobben når du kommer hjem, men vi har ikke gjort noen signifikante funn på dette.

– Har dere i studiene deres målt emosjonell utmattelse blant trenere som har måttet forlate jobbene sine på grunn av dårlige resultater?

– Vi har fulgt åtte fotballtrenere som fikk sparken i løpet av en sesong med både spørreskjema og dybdeintervju. Selv om dette ikke er publiserte data enda, viser de preliminære resultat at det ikke var trenernes grad av utmattelse som gjorde at de måtte gå.

Les også:

• Måtte lære seg å tåle trykket
• Hadde 200 reisedøgn i året
• Bekymring i Olympiatoppen
• Lærer av utlendingene
• – Mister ­dyktige folk