trenere

Rynning Veum tror at det høye utmattelsesnivået hos topptrenere handler både om organisasjonsmessige forhold og om trenerutdanning.

– Vi må vurdere tiltak med tanke på å få ned antallet trenere som er i risikosonen for utbrenthet. Nå mister vi mange dyktige folk som kunne stått lengre i jobb og gjort en god jobb for idretten.

Hun viser til at arbeidsgiveransvaret ligger i stor grad hos særforbundene, og at idrettsforbundet må gjøre særforbundene oppmerksomme på denne delen av arbeidsgiveransvaret.

Teddy Moen, daglig leder i Norsk fotball-trenerforening, er ikke overrasket over Bentzens funn. Hans erfaring er at emosjonell utmattelse og fare for utbrenthet er en stor utfordring for fotballtrenere i krevende stillinger. Mange trenere er ekstremt engasjerte i jobben sin, og er villige til å bruke nesten all sin tid på fotballen. Dette forsterkes ifølge Moen av at stillingen er ekstremt konkurranseutsatt. Trenerne på høyt nivå vet at det er mange som ønsker seg den jobben de selv har.

Funnene i den store trenerstudien til doktorgradsstipendiat Marte Bentzen viser at 1 av 4 trenere på toppnivå rapporterer om stor grad av emosjonell utmattelse ved sesongslutt. Helge Bartnes, som nylig ble vinteridrettssjef i Olympiatoppen og fremdeles har ansvaret for sin gamle jobb som utviklingssjef og utdanningsprogrammet for trenere, roser Bentzen og Idrettshøgskolen for å ha fått frem ny kunnskap.

Kristian Hammer har vært landslagstrener i kombinert rundt syv år tilsammen, med rundt 200 reisedøgn i året. NRK omtalte ham i fjor som «hjernen bak kombinert-suksessen», men etter fjorårssesongen var det nok.

Tom Nordlie, som i høst sluttet som trener i Sandnes Ulf, har jobbet for store og små klubber i toppfotballen. Flere ganger under så stort press at han har måttet gå. I 2001 gikk han fra å være trener for Vålerenga til å stå med kølapp nummer 102 hos NAV. Han er litt overrasket over at så mange som 1 av 4 trenere i toppidretten som melder om emosjonell utmattelse ved sesongslutt.