Hadde 200 reisedøgn i året
Kristian Hammer har vært landslagstrener i kombinert rundt syv år tilsammen, med rundt 200 reisedøgn i året. NRK omtalte ham i fjor som «hjernen bak kombinert-suksessen», men etter fjorårssesongen var det nok.
– Jeg sluttet ikke på noen måte fordi jeg hadde trenerjobben opp i halsen. Jeg sluttet fordi jeg hadde lyst til å følge opp datteren min på 10 på en bedre måte enn jeg kunne gjort hvis jeg hadde fortsatt som landslagstrener. Hvis jeg hadde fortsatt, hadde det vært for en periode på fire nye år, men hadde jeg takket ja til det, hadde jeg knapt sett henne før hun ble konfirmert.
Være til stede
Hammer er imidlertid ikke overrasket over at en av fire trenere i toppidretten rapporterer om stor grad av emosjonell utmattelse ved sesongslutt. Erfaringen er at arbeidspresset er stort i en slik jobb, og at det har en tendens til å spre seg utover til alle døgnets tider.
– Ting blir liggende over, og du opplever at det er en del jobbting du aldri blir ferdig med. Det gjelder særlig når det er fullt trykk i sesongen. Dermed blir det mye å ta igjen når du kommer hjem. I tillegg kommer all reisingen som du skal du forsvare opp mot det du har hjemme. Den typen ting sliter mer og mer jo lenger ut i sesongen du kommer. Jeg har opplevd å ikke klare å være nok til stede hjemme, og jeg har kjent veldig på det. Du får en følelse av å ikke strekke til noen plass, sier Kristian Hammer, som nå jobber som coach for landslagstreneren i orientering via Olympiatoppen.
Noen som utfordrer
For den som er trener i en idrett hvor støtteapparatet ikke er stort, blir det mange hatter å ha på. Hammer forteller at han etter hvert ble flinkere til å håndtere de ulike rollene sine. Han fikk en coach fra Olympiatoppen som sparringspartner, og ble flinkere til å skape ulike soner av arbeid og fritid. Han lærte seg videre å avklare forventninger med menneskene rundt seg. På jobb fikk de vite når han var tilgjengelig på telefon, og når han ikke var det. Hjemme visste de i større grad når han skulle jobbe og når han hadde fri.
– At noen spør deg om situasjonen og hverdagen din som trener. At det er noen der som utfordrer deg og får satt ned noen tiltak. Dette er ting jeg som coach har ambisjoner om å utfordre på. Jeg tror det hjelper veldig å ha noen å sparre med, sier Hammer.
Les også:
