Bekymring i Olympiatoppen
Funnene i den store trenerstudien til doktorgradsstipendiat Marte Bentzen viser at 1 av 4 trenere på toppnivå rapporterer om stor grad av emosjonell utmattelse ved sesongslutt. Helge Bartnes, som nylig ble vinteridrettssjef i Olympiatoppen og fremdeles har ansvaret for sin gamle jobb som utviklingssjef og utdanningsprogrammet for trenere, roser Bentzen og Idrettshøgskolen for å ha fått frem ny kunnskap.
– Dette er viktig kunnskap. Det er tall jeg ikke har sett noe annet sted før. Tallene gir grunn til bekymring, men nå når vi har tallene på bordet, har vi også noe å jobbe ut fra, sier Bartnes, som ikke er overrasket over funnene.
– Vi ser både sportssjefer og trenere som i -perioder er veldig slitne. Noen forbund har knapt med ressurser, og da blir det veldig mange henvendelser, mye logistikk og mange ting som skal fikses av treneren. Som trener er du ikke leder bare for utøveren, du er leder for et helt team av helse-personell, andre trenere og flere andre yrkes-grupper. Det er en sammensatt lederrolle. I tillegg reiser du mye.
Trenercoaching
Bartnes tror ulike trenere håndterer stress og stor arbeidsmengde svært ulikt.
– Jeg vil tro at det har litt med skolering å gjøre, i tillegg til det at folk er forskjellige som personer. Trenere skal bruke tid på utøverne og følge dem tett, og det er bra at de har samvittighet overfor utøverne sine, men vi ser at de største forbundene med mest robust økonomi klarer å ha flere folk inne enn de øvrige. I de store forbundene klarer nok lederne seg jevnt over bedre, men ikke nødvendigvis. Det avhenger blant annet av hvor gode systemer de klarer å lage seg.
Olympiatoppen har samarbeidsavtaler med 29 særforbund, og i de forbundene de jobber tettest med, har Olympiatoppen inne coacher som følger opp trenere og sportssjefer.
– Det første jeg vil gjøre, er å invitere Bentzen hit for å formidle sin kompetanse til våre coacher, som igjen kan bruke den inn mot trenere og sportssjefer i forbundene. Jeg tenker at det går litt på livsstils-coaching. Mitt inntrykk er at trenere på toppnivå holder kortere i Norge enn i andre land. Det ser blant annet ut til at det fort blir veldig krevende å stå i -jobben når det kommer barn.
Les også:
