Seniorer i arbeidslivet

Seniorer er som andre – blir de sett, så blir de lenger, viser studie.

At flere arbeidsgivere ser ut til å være mer positive til eldre arbeidstakere handler ikke kun om et stramt arbeidsmarked. – Vi ser en holdningsendring, mener direktøren ved Senter for seniorpolitikk.

Ting tyder på at arbeidslivet er blitt noe mindre skeptisk til å ansette eldre arbeidstakere.

Pensjonsalder og avgangstid for sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere ved norske sykehus er den samme i dag som for 20 år siden. Særalderspensjon er sannsynligvis en del av forklaringen.

Regnestykket går ikke opp: I dag mangler vi omtrent 15 000 medarbeidere alene i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Behovet vil trolig doble seg i løpet av de neste 20 årene. I tillegg melder NAV om et udekket behov på ytterligere 30 000 i andre virksomheter (tall fra 2021), skriver Torgeir Flatjord.

Siden 2015 har ønsket pensjonsalder hos de eldste og fremdeles yrkesaktive blant oss sunket med et helt år. Det bekymrer politikere og forskere. Men bekymrer det ledere i næringslivet? Det virker ikke akkurat slik, skriver Torgeir Flatjord.

Ledere kan ha stor betydning for eldres ­motivasjon for å bli i jobben. Men hvilke ønsker og behov seniorene har er svært individuelt, sier professor Trude Furunes.

Alder sier lite om hva du kan prestere på jobb. Likevel opplever eldre å bli forskjellsbehandlet, ikke minst ved rekruttering, sier leder Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

Siden 2012 har den sosiale entreprenøren Gammel Nok formidlet arbeidstakere over 50 år til jobber i en rekke sektorer. Nå har Diakonhjemmet gått inn på eiersiden i selskapet.

Arbeidslinja har nådd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lære oss noe om arbeidslinja for de yngre – og omvendt, spør forsker Anne Skevik Grødem.