Sykepleiere pensjonerer seg like tidlig i dag som for 20 år siden
En omfattende forskningsrapport om seniorer i sykehusene som Fafo har utarbeidet på vegne av Senter for seniorpolitikk, har et foruroligende funn: Pensjonsalder og avgangstid for sykepleiere og helsefagarbeidere ved norske sykehus har ikke endret seg på 20 år.
− Dette er foruroligende og stikk i strid med hva «alle» ønsker, nemlig at flere skal stå lenger i jobb, sier direktør ved Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.
− Det viser at samfunnet ikke har klart å endre pensjoneringsadferden, påpeker hun.
Seniorer i sykehussektoren
Svært mange sykepleiere og helsefagarbeidere går av med pensjon når de er 62 år. Mange går også av når de fyller 65 år.
− Det er så mange som slutter når de fyller 62 år, at det må ligge noe strukturelt bak, mener Østerud.
Hun og Fafo viser i så måte til den særalderspensjonsordningen som mange sykepleiere har. Den gjør at mange av dem kan gå av med fullt opptjent pensjon når de fyller 62 eller 65. Dette er ordninger man også har i for eksempel politiet og brannvesenet.
Spørsmålet noen bør stille seg er derfor om man må gjøre noe med pensjonsordningene for at flere ved sykehusene skal stå i jobb lenger.
«Det er en utfordring å få flere til å stå lenger i jobb når det er såpass lukrativt å gå av så tidlig.»
Formålet med studien «Seniorer i sykehussektoren» er å bidra til et oppdatert faktagrunnlag om hvordan det er å være senior i sykehus for sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere med pasientkontakt, og angi hva som kan være egnede tiltak for at flere kan, og vil, fortsette noen år til.
15.000 pleiere som enten jobber eller har jobbet på sykehus i alderen 54 til 67 år har deltatt i undersøkelsen. Snaut en tredel av alle de pleieansatte ved sykehusene er seniorer. 84 prosent av dem er sykepleiere, om lag 8 prosent er hjelpepleiere og helsefagarbeidere og 8 prosent annet pleiepersonale, ifølge Fafo-rapporten.
Det er flere seniorer blant kvinner enn menn og flere blant spesialsykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere enn øvrige pleieansatte. 40 prosent av seniorene er ansatt i en deltidsstilling.
Noen hovedfunn
-
Godt over 90 prosent av de yrkesaktive seniorene i pleieyrkene opplever arbeidsoppgavene som interessante og givende.
-
Mer enn 80 prosent oppgir da også at de får den opplæringen og treningen de trenger.
-
De aller fleste kommer også godt overens med, har regelmessig kontakt med og føler seg verdsatt av, nærmeste leder.
-
Over 60 prosent føler de har stor frihet i jobben.
-
Samtidig er det nærmere 70 prosent som synes arbeidet er psykisk krevende.
-
50 prosent finner arbeidet svært fysisk krevende.
-
Over 80 prosent mener de har for mye å gjøre, og snaut 50 prosent at de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de bør gjøres.
-
25 prosent hevder at de ofte opplever situasjoner som grenser til det faglig uforsvarlige.
-
Når det gjelder andre arbeidsmiljøutfordringer, som utsatthet for vold og trusler, rapporterer 18 prosent at dette er et problem.
-
Snaut 23 prosent mener at krevende pårørende, og drøyt 38 prosent at krevende pasienter, er en arbeidsmiljøbelastning.
«Kjernen i arbeidsmiljøproblemet for de som fortsatt jobber på sykehus er derfor mengden arbeidsoppgaver og arbeidsbelastninger, ikke manglende lederkontakt, verdsetting, kompetanse og motivasjon», konkluderer Fafo.
Derfor slutter de i jobben
Når pleierne blir spurt om hvorfor de velger å slutte i jobben, oppgir flesteparten av dem «den totale arbeidsbelastningen» som hovedårsak.
Men undersøkelsen viser altså at bildet er mer komplekst enn som så. At såpass mange velger å gå av når de blir 62 år, sier også noe om at selve pensjonsordningen – med særalderspensjon − gir dem et insentiv til å slutte som sykepleier.
− Det er en utfordring å få flere til å stå lenger i jobb når det er såpass lukrativt å gå av så tidlig. Det er klart det da blir veldig fristende å pensjonere seg. Da lønner det seg jo ikke å stå lenger i jobb, sier Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.
Hun mener politikere og forskere nå må gå grundig til verks og jobbe på bred front for å prøve å få flere i pleieryrkene til å stå lenger i jobb.
Et eksempel: Hvis man klarer å øke avgangsalderen med et år, samt redusere antallet som går av på grunn av uførhet, så vil man ha 10.000 flere syke- og hjelpepleiere i løpet av en 10-årsperiode.
I gjennomsnitt går sykepleiere av med pensjon ved fylte 58 år, sier leder i Norsk sykepleierforbund Liv Sverresdatter Larsen til Aftenposten. Hvis man ikke får flere sykepleiere og helsefagarbeidere i jobb, vil Norge ifølge SSB mangle 57.000 årsverk innen helse og omsorg i 2035.