Mange myter om eldre i arbeidslivet

– Mange ledere og HR-folk tar beslutninger mer basert på myter enn fakta om eldre arbeidstakere, sier Kari Østerud, leder for Senter for seniorpolitikk.

Senteret er et offentlig finansiert kompetansesenter om seniorer i arbeidslivet, ledet av et styre der partene i arbeidslivet er representert.

Alder sier lite

Mange antar at eldre arbeidstakere er mindre produktive, har svakere læringsevne eller er dårligere på omstilling, forteller hun.

– Det finnes ikke forskningsmessig belegg for disse mytene. Tvert imot. Alder sier veldig lite om hva du kan prestere på jobb. Helse og personlige egenskaper har mye mer å si, sier hun.

Hvert år gjør senteret en kartlegging av holdninger til eldre i arbeidslivet i Seniorpolitisk barometer. Der undersøker de annet hvert år henholdsvis norske ledere og norske arbeidstakere.

1 av 5 har opplevd aldersdiskriminering

Foto

– Det er et lederansvar å bidra til en bedriftskultur der det ikke er en selvfølge å gå av med pensjon så fort man har muligheten, sier Kari Østerud, leder for Senter for seniorpolitikk. (Foto: Øivind Haug)

Barometeret avdekker en del negative holdninger til eldre arbeidstakere og omfanget av aldersdiskriminering i arbeidslivet.

Totalt har 1 av 5 opplevd at det har foregått aldersdiskriminering på arbeidsplassen sin, enten av og til (14 prosent), ofte (4 prosent) eller svært ofte (2 prosent).

På spørsmål om arbeidstakerne selv har opplevd diskriminering på grunn av for høy alder i løpet av de siste 2 årene, svarer 3,4 prosent bekreftende. Det er om lag på linje med kjønnsdiskriminering, ifølge Østerud.

– Det er særlig på to områder vi ser forskjellsbehandling av eldre. Det er i rekrutteringsprosesser og når det skal velges ut medarbeidere til å jobbe med ny teknologi og nye arbeidsmetoder, forteller hun.

Undersøkelsen blant ledere i 2019 bekreftet at mange arbeidsgivere nølte med å innkalle kvalifiserte personer over 58 år til jobbintervju.

Barometeret for 2020 viste også at halvparten av eldre arbeidstakere hadde opplevd at yngre arbeidstakere ble foretrukket ved innføring av ny teknologi eller når nye arbeidsmetoder.

Når blir man «eldre»?

Men når regnes man egentlig som «eldre i arbeidslivet»? Seniorpolitisk barometer har også spurt arbeidstakerne om det, og grensen for når man ses på som eldre i arbeidslivet har vært økende de siste årene, forteller Østerud.

I 2020 oppga norske arbeidstakere i snitt at de oppfattet en arbeidstaker som «eldre» fra 58 års alder.

Lederes forventninger viktig

Det er mange faktorer som påvirker hvor lenge arbeidstakere blir i jobben etter at de har mulighet til å ta ut pensjon, forteller hun. Men forhold på arbeidsplassen kan ha mye å si.

– Hvordan du har det på jobben kan ofte være avgjørende for om du velger å jobbe noen år ekstra, forteller hun, og utdyper:

– Viktige faktorer er om man trives med kollegene, har interessante arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter, og om man opplever at ens egen kompetanse er etterspurt, så det er meningsfullt å møte opp på jobb.

Mange ledere og HR-folk tar beslutninger mer basert på myter enn fakta om eldre arbeidstakere

Ledere kan ha stor innvirkning på arbeidsmiljøet, mener hun.

– Det er et lederansvar å bidra til en bedriftskultur der det ikke er en selvfølge å gå av med pensjon så fort man har muligheten. Det handler blant annet om hvilke forventninger man signaliserer overfor de ansatte, sier hun.

Østerud etterlyser mer bevissthet om eldre i arbeidslivet blant norske ledere.

– I Norge utdanner vi fortsatt ledere som har lite kunnskap om eldre som arbeidstakere. Det er ikke pensum på lederutdanningene.