redaktørens mening

President Barack Obama ser ut til å være i ferd med å dra seg selv opp av den kompromisshengemyra han har havnet i. For to uker siden lanserte han forslaget om å sette en million arbeidsløse vei- og anleggsarbeidere i gang med nye byggeprosjekter og nødvendig vedlikehold. Mer av den medisinen som virket da finanskrisen var på sitt verste, med andre ord. Økonomene kaller det «keynesiansk stimuleringspoltikk». Samtidig går han inn for å kutte i statens kostnader slik at en kan hindre at statens gjeld øker.

SV legger nå opp til åpen strid med Ap og Sp om kullgruvene på Svalbard. Om få år vil de to gruvene som i dag er i drift, være tomme. Det statseide gruveselskapet Store Norske søker nå om å få åpne en tredje gruve. SV sier kontant nei. De vil ha slutt på gruvedriften på Svalbard fordi de mener det blir umulig å nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser dersom vi fortsetter på Svalbard som i dag.

Jens P. Heyerdahl bygget opp Orkla til landet største privateide industriselskap. Heyerdahl var opptatt av langsiktighet og lønnsomhet. Han var ikke særlig opptatt av å definere hva Orkla ikke skulle drive med. Han endte opp med et konglomerat av et selskap som drev med medier, industri, merkevarer og finans. Han foretrakk å kjøpe framfor å selge. Orkla ekspanderte, men eierne hadde ikke noe å utsette på avkastningen de fikk på aksjene sine. Den var bedre enn gjennomsnittet på børsen.

– Jeg fikk ikke ta de nødvendige operative grepene og fikk kjeft etterpå for at det ikke var gjort. Det var min tøffeste tid som Nav-direktør, sier Tor Saglie til Dagsavisen. Han ledet Nav i fem år fra starten av. Nå arbeider han ved Universitetet i Oslo med analyse av offentlig politikk. Det er situasjonen i 2008, da konsekvensene av finanskrisen veltet inn over Nav, han viser til. Da «tryglet og ba» han om å få ansette flere saksbehandlere for å ta unna de voksende køene.

Siv Jensen tar til orde for at vi bør ha kommune- og fylkestingsvalg sammen med valg til Stortinget. Det er ingen ny tanke, minnet statsminister Jens Stoltenberg om i partilederdebatten på NRK i går kveld. Hver gang ender det med at en ikke ønsker en slik ordning, fordi en frykter at kommunevalget vil komme i skyggen.

Hvis det er slik at et elendig valgresultat nærmest automatisk bør føre til at en partileder trekker seg, var det Siv Jensen som i går burde varslet sin avgang, ikke Kristin Halvorsen. SV har gjort et nytt dårlig valg. For Frp er valget en katastrofe.

Pengeflytterne sikler etter norske kroner og sveitsiske franc for tiden. Sveits har satt en klar grense for hvor sterk francen kan bli før sentralbanken tar affære, selger unna franc som igjen vil føre til at kursen svekkes. Da er det fare for at de kjøper norske kroner istedenfor. Da vil kronekursen stige. Norsk økonomi er bunnsolid. Det kan faktisk bli et problem. Høy kronekurs betyr at prisen på norske produkter som skal selges til utlandet, blir høyere. Norske varer koster alt i meste laget.

Frp er verst når det gjelder å rakke ned på kommunebyråkratiet. Siv Jensen har snakket seg i vår varm om at vi må «få bort fettet» og høstet jubel på landsmøtet da hun proklamerte at «Frp skulle være enkeltmenneskets siste skanse i kampen mot byråkratiet».

Klassekampen er ikke lenger en «sær greie» for de rødeste av de røde. Det er blitt en av landets beste aviser som overoppfyller målet med pressestøtten: De setter egne saker på dagsorden og levere kvalitet som går hjem hos stadig bredere lesergrupper. Derfor øker Klassekampen der nesten alle andre går betydelig tilbake.

Kristin Halvorsen, en gang med målinger opp mot 20-tallet og 12,5 prosent av stemmene i 2001, kan ti år etter ende opp med å ha mistet nærmere to tredjedeler av velgerne sine.  I flere år har de vært på vei ned i bølgedalen. De faller bare dypere og dypere. Kristin Halvorsen har stått ved roret siden 1997. Til tross for sterk tilbakegang i flere år, er hun partiets ubestridte leder.  For hun er dyktig.