Klassekampen dunker alle
Klassekampen er ikke lenger en «sær greie» for de rødeste av de røde. Det er blitt en av landets beste aviser som overoppfyller målet med pressestøtten: De setter egne saker på dagsorden og levere kvalitet som går hjem hos stadig bredere lesergrupper. Derfor øker Klassekampen der nesten alle andre går betydelig tilbake.
I går offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening nye lesertall. Klassekampen går fram 10 prosent og har nå 77 000 lesere. For VG er lesertallene for papiravisen til å grine av. De har mistet 122 000 lesere det siste året og har nå 830 000 daglige lesere. Aftenposten mister 46 000 lesere og leses nå av 649 000 i det daglige. En av de største taperne er avisen som på mange måter ligger Klassekampen nærmest, Dagsavisen. De har mistet 10 prosent av sine lesere og leses nå av 102 000 daglig.
Lesertallene er et resultat av antall betalte abonnement pluss løssalg, det såkalte opplaget. Derfor kommer ikke lesertallene som en bombe på noen. Klassekampen ble vinneren da opplagstallene ble offentliggjort i februar. De økte opplaget med 1125 til 14390, mens for eksempel Dagsavisen mistet 2318 lesere og endte på 26 019. De andre osloavisen som får mest pressetøtte, Nationen og Vårt Land, gikk tilbake med henholdsvis 872 og 776.
Kjernelesere
Noe av det mest krevende for aviser er å kunne beholde sine kjernelesere samtidig som man lager en avis som har en bredere appell. Da Klassekampen var et talerør for AKP-ml, var den en avis for menigheten. De siste femten årene har Klassekampen utviklet seg til en avis som leses av stadig flere langt inn på høyresiden. Ståstedet er tydelig, men standpunktene de inntar i aktuelle saker er langt fra forutsigbare. De lager saker som oser av venstreorientert vinkling, men de er opptatt av å bringe til torgs alternative synspunkter. Klassekampen vil være motstrøms – og lykkes. Her er det plass også til munken Anfin Haram og andre teologer som faste skribenter. Tabloid fjas er det lite av, og sporten lar de ligge. Det er kultur, politikk og trender i samfunnet nasjonalt og internasjonalt som prioriteres. I det siste har en også lagt større vekt på å behandle filosofiske og eksistensielle spørsmål på en måte man ikke brydde seg om i den venstreradikale bevegelsen for et par årtier tilbake. I Klassekampen kan man også på en vanlig hverdag finne kronikker som breier seg over to sider. Klassekampen engasjerer, provoserer og leverer kvalitet ofte ut fra uventede vinkler.
Klassekampen kaller seg venstresidens avis. De vil ta den posisjonen Dagsavisen har hatt. Mediehuset Mentor Medier utstyrte Dagsavisen med Le Mode diplomatique og Ny Tid for snart to år siden. Målet var, som redaktøren utrykte det, å befeste Dagsavisen som venstresidens avis. Det skar seg. Dagsavisen har tapt sin egenkapital, sliter med en alvorlig opplagsnedgang og har ikke eiere som vil hive innpå millioner til ny og sterkere satsing. Nå er Le Monde diplomatique tilbake igjen som bilag til Klassekampen, og Ny Tid flyter videre med nye eiere som strever med å finne tilbake til den gamle Orientering-tradisjonen.
Klassekampen har villet være for seg selv. De har ikke siklet etter å komme inn i mediehusene. De er skeptiske til den tenkningen som skjer her. På det strategiske området har Klassekampen våget å gå motstrøms. De siste årene har papiravisene tapt utallige millioner på å satse på nett. Det er ganske vanlig at en finner en god del av papiravisenes innhold på nett. En slik strategi tror ikke redaktør Bjørgulf Braanen på. Han snakker som om man skulle tro han var en hardkokt konsernøkonom. Det er ikke penger å tjene på nett, sier han. På nett får en ikke leserinntekter, kun annonseinntekter. Og når det gjelder nettannonsering er det enda mer «the winner takes it all» en på papir. Så mens Dagsavisen har vært opptatt av å satse på nett, bruker Braanen praktisk talt alle kronene han har på redaksjonen. Sidetallet er betydelig utvidet, flere spaltister og de har fått større redaksjonelle muskler de seinere årene. Det satses også friskere på markedssiden. I august hang det reklameplakater for Klassekampen på bussene i Oslo og omegn. Et tydelig tegn på at de er opptatt av å nå nye målgrupper.
Braanen sier til Dagens Næringsliv i dag at han vil slåss for papir. Han mener avisene fyller en oppgave som nettet ikke kan overta på samme måte, og tror det er en framtid for papiraviser selv om digitaliseringen brer om seg.
Braanen har et papirprodukt som flere og flere tydeligvis vil betale for. Konsernøkonomene i de store mediehusene får si hva de vil. Det er atypiske Klassekampen som viser at de kan det i praksis. Det ender vel med at kapitalistkritiske Klassekampen begynner å tjene penger for sine investorer.
God lønnsomhet
Mens de andre avisene kutter kostnader og er opptatt av å sikre god lønnsomhet, har Klassekampen eiere som tilfører papiravisen mer penger. I vår tilførte de største eierne, Rødt, Fagforbundet, Oktopax og Industri Energi avisen nye 5,9 millioner. Ikke fordi de er inne i en krise. De fikk et positivt driftsresultat på 410 000 i fjor og omsetningen økte fra 66,6 millioner i 2009 til 74,7 millioner i fjor. Avisen planlegger å hente inn mer kapital fra leserne i høst, ikke fordi de må, men fordi de har ambisjoner om å lage en bedre avis for flere lesere. I flere år har det gått den riktige veien for dem. Klassekampen har endt opp som en lesverdig avis som Høyre neppe vil orke å ta strupetaket på ved å fjerne all pressestøtte, om de får makten etter de rødgrønne.