Obamas kloke skatteøkning

President Barack Obama ser ut til å være i ferd med å dra seg selv opp av den kompromisshengemyra han har havnet i. For to uker siden lanserte han forslaget om å sette en million arbeidsløse vei- og anleggsarbeidere i gang med nye byggeprosjekter og nødvendig vedlikehold. Mer av den medisinen som virket da finanskrisen var på sitt verste, med andre ord. Økonomene kaller det «keynesiansk stimuleringspoltikk». Samtidig går han inn for å kutte i statens kostnader slik at en kan hindre at statens gjeld øker. De må få satt en stopper for den galopperende statsgjelden.

Kostnadskutt er det eneste tiltaket republikanerne går inn for. Barack Obama frykter at ensidig kostnadskutt vil føre til lavere etterspørsel og at amerikansk økonomi vil skru seg nedover. Republikanerne fremsier «kostnadskutt» nærmest som en trosbekjennelse. De har inntatt en ideologisk posisjon som i beste fall må sies å være omstridt blant økonomer.

Men stimuleringstiltak og kostnadskutt er ikke nok, i følge Obama. I går lanserte han sitt tredje virkemiddel for å bedre USAs økonomi, økte skatter for de rikeste. Han vil at de rike skal betale 8,5 milliarder mer i skatt.

– Vi kan ikke bare kutte oss ut av dette hullet, sa Obama og mente det ikke var urimelig å be hegdefondsforvaltere betale samme skattesats som rørleggere og lærere. Den slags retorikk går hjem hos velgere. Det er tydelig at Obama nå har begynt kampen for å bli gjenvalgt som president neste år.

Skuffet velgere

Obama har i lang tid slitt på meningsmålingene. Han har skuffet store velgergrupper og har ikke innfridd de skyhøye forventningene han skapte og som bragte ham inn i Det hvite hus til stormende applaus. Han forsøker nå å komme på offensiven ved å utfordre republikanerne. Velgerne er klar over at Republikanerne har stor nok makt i Kongressen til å få satt en stopper for Obamas skatteøkninger. Skal Obama vinne fram, er han avhengig at demokratene vinner det neste valget til Kongressen.

Når en skal velge en president er velgerne opptatt av hva kandidatene mener og står for. Det andre de er opptatt av, er om den som vil bli president er sterk nok til å få banket igjennom sin egen politikk. Mange mener at Obama svikter når det gjelder gjennomføringskraft. Hans retorikk er det ingen ting å si på, men det er et langt stykke igjen før han framstår som en politisk ringrev som sørger for å få loset egne saker gjennom beslutningskverna. Dette kan endre seg. Det siste året har Barack Obama følt seg tvunget til å ta hensyn til at han neste år må gjenvelges. Det er dette som har tvunget han til å inngå kompromisser med republikanerne. Han har vært opptatt av å ikke framstå som en «ytterfløyspolitiker», men som en som makter å finne løsninger inn mot sentrum.

Hva flertallet av amerikanske velgere vil ha, er ikke godt si. Det er i alle fall positivt at Obama i god tid et tydelig på hva han vil. Nå gjelder det å bygge allianser og skape tro på hans løsninger vil føre fram. Han ser ut til å ha fått verdens tredje rikeste mann, Warren Buffet, med på laget. Buffet sa for en tid tilbake at skatten for slike som ham selv burde økes. Han synes det er urimelig at han har en lavere skatteprosent enn sin sekretær. I dag er kapitalbeskatningen på 15 prosent. Tanken er å øke denne til nivået for den vanlige inntektsbeskatningen.  

Hvis Obama lykkes i å få en liten hær av rikinger til å fronte høyere skatt for de rikeste, vil det kunne ha stor betydning. Republikanerne påstand om at skatteskjerpelser for de rike vil svekke økonomien, blir kraftig utfordret når rike investorer tilbakeviser det. De risikerer å bli stående igjen som forsvarere for egeninteressene. Og det er ikke få velgere som kun er opptatt av hva som tjener egen sak og egen lommebok.