Rikdom som problem
Pengeflytterne sikler etter norske kroner og sveitsiske franc for tiden. Sveits har satt en klar grense for hvor sterk francen kan bli før sentralbanken tar affære, selger unna franc som igjen vil føre til at kursen svekkes. Da er det fare for at de kjøper norske kroner istedenfor. Da vil kronekursen stige. Norsk økonomi er bunnsolid. Det kan faktisk bli et problem. Høy kronekurs betyr at prisen på norske produkter som skal selges til utlandet, blir høyere. Norske varer koster alt i meste laget. Norsk Industri sier rett ut at en for sterk kronekurs vil føre til tap av tusenvis av norske industriarbeidsplasser.
Sentralbanksjef Øystein Olsen ser problemet. I sommer var det opplest og vedtatt av det kom til å bli mellom seks og åtte renteøkninger i løpet av de to, tre første årene. Nå er disse planene skrotet. Før helgen sa Olsen at Norges Bank kan komme til å kutte renten dersom kronen blir for sterk. Å stå fram som norske industris redningsmann, er altså ikke er fremmed tanke for ham. Men det har sin pris.
Statistisk Sentralbyrå regner med at boligprisen vil stige med 8,5 prosent i år. De neste tre årene regner en med en økning på til sammen 20 prosent. Kuttes renten med for eksempel 0,5 prosent, kan prisøkningen fram til og med 2014 bli på nærmere 25 prosent.
Slike høye boligpriser representerer et sosialt problem. Det blir for mange som ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Om renten på et senere tidspunkt vil øke, kan mange få betalingsproblemer. Boligprisene utgjør en boble i økonomien som kan sprekke før man vet ordet av det. Vi vet at når boligprisen stiger raskt, får det før eller seinere uheldige konsekvenser.
De høye boligprisene har flere årsaker. Det bygges for få boliger, særlig i byene som stadig flere flytter til. Går deler av eksportindustrien dukken, vil det føre til flere uføre og større tilflytting til byer og tettbygde strøk der det er større muligheter for å få arbeid. Det betyr igjen prispress på boliger. Rentefradraget er en annen faktor som bidrar til at boligprisene blir høyere enn de ellers ville blitt. I en rekke kommuner har en heller ikke eiendomsskatt. En eiendomsskatt med en sentraldel og en valgfri kommunaldel, ville gjort mye for å bringe prisene ned på et normalt nivå.
Norge slapp særdeles billig unna finanskrisen. Da kunne de rødgrønne bruke penger. Da var poenget å holde hjulene i gang inntil krisen dabbet av. Nå er det lite vi merker til finanskrisen. Det er tut og kjør igjen. De økonomiske prognosene for de neste par årene er meget gode.
Også denne medaljen har en bakside. Nå kreves det at Stortinget vedtar et stramt økonomisk budsjett. Dersom man slipper for mye penger inn i det økonomiske kretsløpet, vil det ha samme virkning som om valutaspekulantene kaster seg over oss. Det gir prisstigning og press på lønningene. Det kan en leve med i offentlig sektor og skjermede næringer, men ikke i eksportindustrien.
Den situasjonen vi er inne i tilsier et strammere budsjett enn det Stortinget vedtok i fjor og at den private kjøpekraften dempes ved redusert rentefradrag og eiendomsskatt. Det spørs om regjeringen våger å legge fram et budsjett men den slags upopulære tiltak.
SVs finanspolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, ber i Dagens Næringsliv i dag Øystein Olsen om å svekke kronen, og hun lover at budsjettene som legges fram om en månes tid skal være stramme. Samtidig etterlyser hun fortgang i arbeidet med å innføre en avgift på valutatransaksjoner, en såkalt «tobinskatt».
– Vi bør snakke med våre nordiske naboer og ta dette inn i EU. Det er et alvorlig problem at spekulanter på grunn av kortsiktig gevinst kan sette hele samfunn i fare og skape både massearbeidsløshet og andre typer problemer i land som de ikke føler noe som helst ansvar for. Det kan vi ikke sitte stille å se på lenger, sier Thorkildsen.
Vel talt. Og det er selvsagt interessant at Thorkildsen roper på utskjelte EU. Uten EU blir det ikke noe kraft i et slikt tiltak.