De umistelige byråkratene

Frp er verst når det gjelder å rakke ned på kommunebyråkratiet. Siv Jensen har snakket seg i vår varm om at vi må «få bort fettet» og høstet jubel på landsmøtet da hun proklamerte at «Frp skulle være enkeltmenneskets siste skanse i kampen mot byråkratiet».

I dag kan Aftenposten fortelle at i kommuner der Frp har ordføreren, er utgiftene til administrasjon like høye som i andre kommuner. Avisene har hentet ut tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at en del kommuner faktisk har klart å redusere antallet ansatte fra 2007 til 2010. Andre har økt. Men en finner ikke noe mønster i det som gir grunnlag for å hevde at Frp eller andre partier kutter mer i byråkratiet, mens andre partier øker antallet byråkrater. Partitilhørighet er ikke avgjørende. Det er situasjonen i den enkelte kommune som avgjør.

– Skulle vi ha kuttet i byråkratiet i Hobøl, ville det nærmest seg det uansvarlige. Denne kommunen har snudd hver stein siden 1999, sier Frp-ordfører Håvard Jensen til Aftenposten. Det samme ville nok landets øvrige ordførere sagt, enten de representerer Frp eller et annet parti.

Beslutningssterke ledere

Det er mulig å spare noen stillinger her og der i de fleste organisasjoner, også kommuner. Et godt IT-system kan effektivisere betydelig. Det betyr også mye for effektiviteten at man har modige og beslutningssterke ledere som våger å prioritere og som kan leve med feil som er relativt udramatiske.

Den økonomiske situasjonen rundt om i mange kommuner er så pass tøff at rådmannen har et konstant press på seg for å gripe alle sjanser for effektivisering og innsparing. I en rekke mindre kommuner har de for få byråkrater. Vi har rådmenn som åpent innrømmer at de er lovbrytere. Den lille staben de har rekker ikke over alt som burde gjøres av tiltak, planer og rapportering.

Frp har ingen sesam sesam-løsning for hvordan de skal få redusert byråkratiet. De ynder å ville utstyre innbyggerne med rettigheter i forhold til kommunen og gi pålegg både om hine og hitt. Slikt blir det mer byråkrati av. Samtidig er Frp opptatt av at folk i større grad skal få gjøre som de vil. Det blir det selvsagt mindre byråkrati av. Og når Høyre vil vingeklippe fylkesmennene og i mindre grad gir de anledning til å overprøve vedtak fattet i kommunestyret, gir det mindre byråkrati.

Resultat av politikk

Byråkrati oppstår når politikerne vil noe mer. En ny lov, en ny rettighet, et nytt pålegg, en ny rapporteringsplikt for å skaffe seg bedre oversikt over hva som skjer, et nytt tiltak som skal gjennomføres, en ny plan som alle må utarbeide; alt dette er det som gir vekst i byråkratiet.

Byråkratiet er politikernes tjener. Byråratene er politikerne venner. En skulle ikke tro det, slik byråkratene til tider blir herjet med. Og det uten grunn.

I virkeligheten opererer demokratiet og byråkratiet som Knoll og Tott. Byråkratiet skal sikre at demokratisk fattede beslutninger iverksettes som forutsatt. Det var i sin tid Max Weber som la grunnlaget for det byråkratiske system. Han utviklet sine teorier basert på en organisasjonsmodell som var rasjonell, forutsigbar, etterprøvbar, effektiv og der ansvarsforholdene var klare. Målet var at alle skulle kunne se at de beslutningene byråkratiet fattet var forankret i politiske vedtak eller overordende mål, og at det virket rettferdig for alle innbyggerne. I byråkratiet skal alle behandles likt og på samme måte. Byråkratene skulle bare i begrenset grad stå til ansvar for de beslutningene som ble fattet. De kunne henvise til noen over dem i systemet. Byråkratene handlet på oppdrag, etter fullmakt.

Desto flere lover og bestemmelser, desto flere byråkrater til å passe på at det blir rettferdighet for alle.

Noen man kjenner

Sterke byråkratiet avviser at noen forsøker slippe til uten å stå i kø, eller at man oppnår fordeler ved å snakke med noen man kjenner. De vil heller ikke sette til side likhetsnormen når mediene bringer til torgs historien om en nittiåring som ikke får sykehjemsplass. De vet at ande er i samme situasjon. Politikerne vil da gjerne prioritere den som får oppmerksomhet for å vise at de «gjør noe». Byråkratene vil i alle fall internt kunne si at dette ikke er rettferdig. Han tar plassen til andre som trenger det mer.

Det er mye som ikke er bra nok innen helse og omsorg. Partiledere og politikere er blitt flinkere til gi ros til de som jobber i sektoren. De kunne trenge noen oppmuntrende ord, byråkratene også. En av partilederne kan i partilederdebatten i kveld prøve seg med noen oppmuntrende ord til de kommunale byråkratene. Det kan være en og annen stemme å hente på det også.

Det byråkratene burde fått høre, er dette: Takk for at dere holder ut med oss. Det er ikke meningen å framstille dere som et problem som må løses. Uten dere greier vi oss ikke – og for befolkningen er dere umistelige.