Hagens strev med Orkla

Jens P. Heyerdahl bygget opp Orkla til landet største privateide industriselskap. Heyerdahl var opptatt av langsiktighet og lønnsomhet. Han var ikke særlig opptatt av å definere hva Orkla ikke skulle drive med. Han endte opp med et konglomerat av et selskap som drev med medier, industri, merkevarer og finans. Han foretrakk å kjøpe framfor å selge. Orkla ekspanderte, men eierne hadde ikke noe å utsette på avkastningen de fikk på aksjene sine. Den var bedre enn gjennomsnittet på børsen.

I 2001 ble Heyerdahl tvunget til å gå av som konsernsjef. Det skjedde etter en konflikt som varte vel et års tid med nye, sterke eiere som hadde fått betydelig makt i selskapet. Christen Sveaas og Stein Erik Hagen var blant disse. Heyerdahl sa nærmest rett ut at et selskap ikke burde styres av eiere som var opptatt av eget utbytte, men av en administrasjonen som sikret god lønnsomhet og tenkte langsiktig. For vel 10 år siden ble «eierstyring» for alvor satt på dagsorden. Eierne skulle styre. Det var tidens melodi. Heyerdahl tapte maktkampen.

Det som drev de nye eierne var å kunne hente ut skjulte verdier fra Orkla. Det er nå en gang slik at markedet opererer med en rabatt når det gjelder verdien av konglomeratselskaper. Eivind Reiten klaget titt og ofte over det da han var konsernsjef i Hydro. Hans strategi var også å spisse selskapet, satse sterkere på færre produkter og aktiviteter. Det endte med at olje- og gassdivisjonen ble overtatt av Statoil, og at de satset sterkere på aluminium.

Ingen revolusjon

Det ble ingen revolusjon i Orkla etter at Jens P. Heyerdahl d.y. trakk seg. Han plukket nærmest ut Finn Jebsen til å overta etter ham. Men det varte ikke mange år før Finn Jebsen fikk sparken. Han var Heyerdahls mann og med Jebsen svevde Heyerdahl over vannene.

Etter Jebsen overtok Dag Opedal som konsernsjef. Også han var blant lederne Heyerdahl hadde satset på. Da han trakk seg for vel et år siden, var det Bjørn Wiggens tur til å overta. Han hadde også lang fartstid som leder i Orkla.

En konsernsjef må iverksette styrets strategi. Når Stein Erik Hagen eier 24 prosent av selskapet, har han makt til å få det som han vil. Den store mengden av mindre aksjonærer utgjør i liten grad en motvekt til det Hagen.

Orkla er blitt slanket siden Heyerdal trakk seg. Det var først denne uken Orkla kom opp med en strategi som det for alvor lukter Stein Erik Hagen av. Orkla vil selge ut virksomheter for rundt 30 milliarder kroner og bli et rent merkevareselskap. Sapa, Borregaard, Baker og Rec står på salgslisten.

Det er salget av Borregaard og Rec som bekymrer Roar Flåthen. Han mener det er realisering av verdier som driver Hagen. Det har han rett i. Er det noe Stein Erik Hagen har gjort, så er det å selge. Nå er det ikke noe galt i å selge virksomheter. Det kan være både Rec og Borregaard kan få bedre eiere enn Stein Erik Hagen som tydeligvis ikke har hjerte for industrisatsing, slik for eksempel Kjell Inge Røkke har. Hagen er en handelsmann.

At Orkla klarer å få solgt unna virksomheter for nærmere 30 milliarder, er det liten grunn til å tvile på. De har ingen bråhast, så de trenger ikke selge før de får en pris de kan leve med. I første omgang betyr salg at det blir enda flere milliarder i Orklas kasse, som er ganske velfylt fra før. Meningen er at Orkla skal kjøpe opp andre merkevareselskap og bli ledende i Norden når det gjelder merkevarer. Det er en risikabel strategi. De må regne med å konkurrere med andre aktører. Prisen kan bli for høy.

For høy pris

En annen mulighet er at Stein Erik Hagen nøkternt konstaterer at prisen for å skaffe seg nye merkevareselskap blir for høy. Sakte men sikkert kan Orklas gedigne pengebinge fordele ut til aksjonærene i form av ekstra stort utbytte. Eierne med Hagen i spissen kan altså slanke selskapet, realisere verdier og la eierne få hele gevinsten. De er helt lovlig. Det er jo eierne som eier selskapet. Orkla kan ende opp som et mindre selskap som igjen kan bli kjøpt opp av større internasjonale aktører. Da blir det en enda større slump penger som kan utbetales til eierne. Rimi på nytt, med andre ord. Men inntil videre er det en ekspansiv kjøpsstrategi som gjelder. De må bare få solgt unna litt før kjøpsraidet kan starte.