LOs medlemmer renner nærmest vekk, mens underskuddene øker. Alle forbund i privat sektor mister medlemmer - nesten 50 000 siden toppen i 1998, mens Kommuneforbundet vokser litt - og snart kommer kanskje hjelpepleierne. Blir LO en sammenslutning av lavlønte i og utenfor offentlig sektor?
Skal vi forstå det som nå har hendt, og hva det kan føre til, må vi vende oss mot den globale kapitalismens fremvekst. Det vil alltid finnes ytterliggående og fanatiske krefter, men kraften i terroristaksjonene kan bare forklares ved at hundretusener av mennesker i den ikke-vestlige verden har utviket et dypt og inderlig hat mot USA og den vestlige verden, skriver Terje Osmundsen.
Mens milliardene forsvinner fra de børsregistrerte IT-selskapene, går det så det suser for deler av bransjen. Rekrutteringsselskapet Elan opplever en kjempevekst. Det leier ut IT-konsulenter for kortere eller lengre oppdrag og sikrer seg stadig nye oppdrag.
Den ene dagen stuper aksjene, den neste stiger kursene raskt. Velkommen til turbulensens tid. Høyrisiko er dens vesen.
Dette er hårreisende dager. Ikke bare fordi verden har opplevd en usedvanlig brutal terrorhandling, men også fordi den har utløst en krigserklæring fra USA - og en varslet militær opptrapping og et krigsforløp ingen i dag har en klar formening om.
Bare en ting kan vi slå fast med en gang: Den som skal fatte beslutninger om sin bedrifts satsinger - eller om sin egen privatøkonomi - kan ikke lenger nøye seg med å lese statistikk og prognoser. Politikken (og i forlengelsen av den, krigen) er en krysserrakett på vei mot næringslivet, finansmarkedene - og våre alles livsvalg fremover.
Spørsmålet er om økonomien er på vei utfor stupet, strupt av kapitaltørke og bekymrede forbrukere, og utenfor rekkevidden av febrilske redningspakker? Er det et børskrakk vi nå ser i sakte kino, bare bremset av patriotiske følelser og økonomiske nødtiltak, og som sakte men sikkert eter seg inn i samfunnslegemet? Snart er 29-krakket beste sammenligning?
Er svaret ja på disse spørsmålene, betyr det mer arbeidsløshet - og langt større varsomhet i omgang med egne sparepenger. Også her på berget.
I Båtsfjord er den mest populære fastlegen iransk, i Berlevåg er alle legene svenske. Ved Kirkenes sykehus er syv av 27 leger norske. Selvom staten bruker store summer på å lokke nordmenn til Finnmark, er over halvparten av helsearbeiderne utlendinger.
- Vi klarer oss ikke uten russerne, sier rådgiver Nils Christian Sørensen i Fiskerinæringens Landsforening. Fiskerinæringen setter nå sin lit til at myndighetene skal la fattige russere løse problemet. Håpet er at mer lempelige innvandringsregler også skal gjelde ufaglært russisk arbeidskraft til fiskeriene.
Utlendingene sørger ikke bare for at fiskeriene i Finnmark er i live. De sørger også for at det offentlige helsetilbudet ikke havarerer. Over halvparten av de ansatte i helsevesenet i vårt nordligste fylke er utlendinger. Selv om tilbudene fra norske myndigheter om et liv i Finnmark er gullkantede.
Først reddet flyktningene fiskeindustrien i Finnmark. Så kom arbeidsledige finner. Nå er
håpet fattige og arbeidsledige russere.
For finnmarkinger vil ikke lenger jobbe i fiskeindustrien, og mer enn halvparten av jobbene gjøres av utlendinger. Også helsevesenet i Finnmark opprettholdes i stadig større grad av utlendinger.
For stadig flere finnmarkinger flytter sørover - til tross for gullkantede tilbud fra staten. Og i indre Finnmark er arbeidsledigheten rekordhøy.