Russerne skal redde fiskeindustrien
Fisken er fortsatt Nord-Norges livsgrunnlag, og fortsatt er det Finnmark som er mest avhengig av fisken. Samtlige kystkommuner i Finnmark har fisk øverst på lista over arbeidsplasser av betydning utover det offentlige.
Et flertall av nordnorske fiskeribedrifter mener de kunne økt virksomheten dersom de hadde hatt nok arbeidskraft. Det viser Aetats ferske bedriftsundersøkelse. Over førti prosent av dem mener de har store problemer med rekrutteringen, i tillegg mener 20 prosent de har alvorlige rekrutteringsproblemer. Samtidig har Finnmark landets største arbeidsledighet.
Fiskerinæringen i Finnmark sysselsetter i dag i underkant av 4000 personer. Det er en nedgang på 15 prosent på fem år. Reduksjonen i antall fiskere i perioden er det dobbelte, det samme gjelder tallet på bruk. Samtidig landes det mer fisk, noe som innebærer at automatiseringen i bransjen er merkbar. Det satses penger blant dem som har.
MANGLER ARBEIDSKRAFT
- Det er arbeidskraften som er det store problemet og situasjonen ville vært meget alvorlig dersom vi ikke hadde hatt utlendingene. Det sier Nils Christian Sørensen i Fiskerinæringens Landsforening (FNL).
- Ja, hva hadde skjedd uten dem?
- Uten utlendingene måtte bedriftene prøvd svært drastiske tiltak, som dramatiske lønnsforhøyelser, voldsom automatisering osv. Det er det ikke lønnsomhet til å gjøre, sier han.
FLYKTNINGENE DRAR
De siste tiårene har flyktninger og spesielt tamiler fra den tropiske øya Sri Lanka bidratt sterkt til å holde hjulene i gang ved fiskebrukene. Nå har de spart seg opp penger og er på vei sørover. Så vel svensker som finner har også gjort sitt med filet-kniven i Norge. Nå er svenskene til dels hjemme igjen, mens finnene er de dominerende gruppene.
Ingen har regnet ut akkurat hvor stor del av fiskeindustrien som utgjøres av utlendinger og innvandrere. Men på de fleste brukene utgjør de godt over halvparten av de ansatte, og de øker stadig.
- Den største suksessen har fiskeindustrien hatt med russiske arbeidskraft. Russerne kommer fra et klima som ligner, de kommer fra ingen eller dårlige jobber i Barentsregionen, og de er interessert i å lære norsk og etablere seg i Norge. De er også svært fornøyd med de norske betingelsene, sier Sørensen.
MÅ HA RUSSERE
Siden russerne kommer utenfra EØS-området, har de maksimalt lov til å oppholde seg i Norge i ett år, deretter må de holde seg borte i to år før de kan komme tilbake.
Næringen har søkt Fiskeridepartementet om å gjøre om reglene slik at russerne kan jobbe i Norge på linje med andre EØS-borgere.
- Vi viser til at det ikke finnes tilstrekkelig arbeidskraft og at russerne kan bli den mest stabile. Slik det er nå, får vi jo bare så vidt lært dem opp, før de må dra igjen. Dette håper vi myndighetene snart skjønner, sier Sørensen.
