LO privat lekker - kommunene vokser

Det har forsvunnet 42.000 medlemmer fra LO i løpet av to og et halvt år, bare i fjor røyk 20.000 ut. De nyeste tallene fra LO viser 796.600 medlemmer, hvorav 165.000 er pensjonister. Dermed er LO nede på 632.000 betalende medlemmer. I toppåret 1998 var medlemstallet 839.000. LO har mistet grepet.
INDUSTRIEN SVIKTER
Det er i deres gamle bastioner, industrien, den store svikten skjer.

Fellesforbundet, som samler de forskjellige industrifagene, er fortsatt det største av LO-forbundene i privat sektor. 148.000 medlemmer er mye. Men i løpet av de tre siste årene har 10.000 av medlemmene forsvunnet, siste år har 5.800 medlemmer nærmest rent vekk.

- Det er klart det bekymrer, sier forbundsleder Kjell Bjørndalen. Han er smertelig klar over at blant de gjenstående medlemmene, er rundt en tredel pensjonister. Og at stadig mer industri flagges ut til lavkostland, mens den gjenværende blir stadig mer automatisert. Man gjør ikke gull av gråstein.
REMA-NEI
Varehandelen er på mange måter krumtappen i LO-systemets private sektor. Mens industri-Norge krymper, vokser handels- og servicenæringen. Handelsnæringen i Norge sysselsetter i dag rundt 300.000. Likevel måtte Handel og Kontor se i øynene en medlemsreduksjon på 3.400 i løpet av siste året av en total på 58.700.

Mens folk handler som aldri før og Reitan og Hagen blir rikere og rikere, velger stadig færre av de ansatte å organisere seg. Maksimalt en av fire er fagorganisert.

- Det er en mye større grad av turnover blant de ansatte nå enn tidligere. Det er en masse skoleungdommer og studenter, og de ser ikke noe poeng i å organisere seg. Dessuten er mange forretninger organisert etter franchise-prinsipper. Det innebærer at de ansatte kanskje aldri er i forbindelse med den som står bak og som egentlig har ansvaret. Det sier nestleder i Handel og Kontor, Kari Torp.

Hun mener det også har skjedd en holdningsendring som gjør det vanskelig for dem å verve. - Folk er ikke så opptatt av solidaritet og fellesskap lenger, det er egoholdningene som rår, sier hun.

Gjennomsnittslønnen i handelsnæringen ligger på rundt 100 kroner i timen. - Det er jo altfor dårlig, og vi prøver å gjøre noe med det. Selv om vi ikke kommer til å kreve 30.000 kroner ekstra, så tror jeg på et godt lønnsoppgjør for våre medlemmer i år, sier Torp.

- Så dere vil ikke følge LO-ledelsens moderasjonslinje?

- Vi har mer å gå på enn den konkurranseutsatte industrien, så vi vil ikke følge noen moderasjonslinje, sier hun.
HOTELL I SÆRKLASSE
Hotell og Restaurantarbeiderforbundet mister også medlemmer. Mange. Ikke fordi bransjen blir mindre, men fordi færre organiserer seg. Ved årsskiftet var medlemstallet i underkant av 12.000, hvorav 10.000 yrkesaktive og resten pensjonister og trygdede. Organisasjonsprosenten er ikke mer enn 22 prosent. Det vil altså si at det store grosset av arbeidstakere i bransjen av forskjellige grunner ikke tegner medlemskap.

- Så har vel folk det bra da?

- Det er nok ikke forklaringen. Lønna er dårlig og arbeidsforholdene kan være så dårlige at jeg ikke skjønner at folk finner seg i dem, sier leder av Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforbund, Øystein Eriksen.

Han viser til at en kokk som har fagbrev har 204.000 kroner i topplønn i året etter åtte års arbeid. En stuepike har 16.600 kroner i måneden, eller 199.000 kroner i året etter like lang tid. Mange arbeidsgivere er ikke organisert og har ikke tegnet noen tariffavtale med de ansatte.

- Vi har også problemer med å nå frem på grunn av den store bevegelsen i medlemsmassen. For noen år siden lå den på 25 prosent. I fjor viser en undersøkelse at hele 33 prosent byttet jobb i løpet av året, sier han.
LIT TIL DAVIDSEN
Bortimot eneste lyspunkt for LO er de LO-organiserte i kommunal sektor. Kommuneforbundet er det suverent største forbundet, med nær 230.000 medlemmer. Forbundet viser til en vekst på et par tusen medlemmer siste kvartal i fjor. Ikke rart at mye står på spill for forbundsleder Jan Davidsen, som virkelig har slått på stortromma i år. Kravet om lønnstillegg på 30.000 kroner for de laveste lønte gruppene blir hardt å innfri og mye prestisje står på spill. I tillegg kan det bli svært farlig dersom andre lavlønte i andre forbund skulle finne på å kreve det samme. Og dem er det mange av.
UNDERSKUDD
Nedgangen i antallet LO-organiserte tærer på økonomien i LO. Ikke siden 1997 har den løpende driften av LO gått med overskudd. Ekstra stort ble driftsunderskuddet i 2000, da man måtte skrive ned verdien av folkehøyskolen på Ringsaker og konferansesenteret på Sørmarka med over 30 millioner kroner. I tillegg kostet storstreiken LO samme året ni millioner kroner, og kontingentinntektene sank med seks millioner kroner.

For 2001 budsjetterte LO med et driftsunderskudd på 8,8 millioner kroner. For i år budsjetterer man med å øke driftsunderskuddet med 21 millioner kroner.

I de enkelte forbundene er tapene fra sviktende medlemstall enda mer sviende. Fellesforbundet hadde et underskudd på driften på 63,2 millioner kroner i 2000. Dette skyldes i all hovedsak utgifter til storstreiken, men også nedgangen i medlemstallet gjorde sitt. I fjor gikk det på nytt i underskudd, og i år budsjetterer de med 14 millioner kroner i underskudd.

Det er likevel ikke noen akutte pengeproblemer som preger LO. Salg av aksjer har gjort at forbundet hele tiden kommer ut i pluss, og det sitter fortsatt igjen med 1,2 milliarder kroner på bok.

Mens Kommuneforbundet nylig la frem regnskapstall som viste betydelige tap på deres drift, er situasjonen heller ikke bedre innen Hotell- og Restaurantforbundet. Mens færre organiserte seg, var hele 2000 preget av økonomiske problemer. Det endte med et driftsunderskudd på 6,8 millioner kroner, en tendens som forplantet seg til 2001. Da viste første halvår et underskudd på 2,1 millioner kroner. Også dette forbundet har halt i land plusstallene på bunnlinjen gjennom tilsvarende salg av aksjer.

Samme leksa er det i Handel og Kontor. Forbundet regner med et underskudd på et par millioner kroner på driften i fjor. Året før gikk driften med underskudd, men også her ble de endelige tallene pyntet på ved inntekter fra aksjesalg. LO tjener ikke lenger penger for egen maskin.
FÆRRE ORGANISERTE
- Er LO i ferd med å miste grepet, vil tendensen til at stadig færre melder seg inn forsterkes?

- LO vil høyst sannsynlig vokse i løpet av de nærmeste to årene, ved at de innlemmer Norsk Helse og Sosialforbund og deres 50.000 medlemmer i LO. Samtidig vil tendensen til at færre arbeidstakere organiserer seg fortsette, sier forsker Torgeir Stokke ved forskningsstiftelsen FAFO.

Han mener den synkende interessen for organisering blant landets arbeidstakere vil gå mest utover LO når vi ser bort fra Helse og Sosialforbundsoverføringen. - Vi ser dette, men vi vet ikke hvorfor, sier han.

Han sier det er vanskelig å si noe skråsikkert om tendensen. - Men noe har sammenheng med den lave arbeidsledigheten nå, folk har ikke det samme behovet for en fagorganisering i ryggen. Det skjer også raske endringer i arbeidsmarkedet. Tjenesteytende næringer vokser, her har det alltid vært vanskelig å organisere. Det dreier seg også ofte om små arbeidsplasser, noe som innebærer mer ressurskrevende verving.

- Hvilke konsekvenser får det?

- Det er vanskelig å si noe klart. Men de tendensene vi ser i næringer med lav organisering vil jo forsterkes. Dessuten må vi regne med at forskjellene vil øke, ved at de som arbeider i yrker med gode lønns og arbeidsbetingelser vil få fordeler, mens det vil slå negativt ut for dem som fra før arbeider i yrker med dårlige forhold. De ville hatt mer nytte av organiseringen, sier han.
SVEKKET BETYDNING
- LO har hatt stor betydning, også i senere tid. LO hadde en dominerende stilling og spilte en viktig politisk rolle da den forrige bobla sprakk på slutten av 80-tallet. Slik er det ikke nå lenger, nå spriker det mer i alle retninger, sier forskningsleder Jon Arne Dølvik ved forskningsstiftelsen FAFO.

Han viser til den solidaritetsavtalen som ble inngått og der LO hadde en dominerende rolle. - Den var bygget på en felles forståelse mellom LO og NHO om behovet for moderate og sentraliserte oppgjør for å komme gjennom en økonomisk krise. En avtale som de fleste betegner som vellykket. Men så gikk økonomien bedre igjen, og det var vanskelig å holde på engasjementet i forhold til moderasjonen. Fra 1996 og utover har fagbevegelsen lønnsmessig kommet godt ut, sier forskningslederen.

- I dag er jo i tillegg mange andre aktører på banen, som for eksempel sykepleierne, som fører sin egen kamp med sykehusene, sier Dølvik.

Han viser til at NHO ikke lenger vil spille på lag, KS vil desentralisere oppgjørene og LO blir stående i en veldig annerledes stilling.

- Er det kroken på døra for de store lønnsoppgjørene og LOs dominerende rolle i årene fremover?

- Vi ser jo mer og mer oppsplitting. Det er vanskelig å spå, men jeg tror vi vil få flere uoversiktlige oppgjør fremover. Årets oppgjør vil bli turbulent, blant annet fordi det er mange penger i omløp. Men jeg tror det trengs mer tid før vi eventuelt får se et annet system, selv om årets oppgjør blir svært spennende, sier han.