Iransk redning
Han snakker et sjarmerende norsk-svensk og han har liten tid. Mir Hosseini ved Båtsfjord legesenter er allmennpraktiserende lege i en av verdens aller nordligste kommuner, og han vet hva det vil si med transportproblemer og lange avstander.
Da fastlegeordningen ble innført, var det iranske Mir Hosseini som fikk flest legevalg. - Det var jo hyggelig, sier han beskjedent.
Hosseini kom som flyktning til Sverige fra Iran. Han tok medisinsk embetseksamen og dro til Nord-Norge der det var lett å få jobb. - Det er et godt miljø her, og nok å gjøre. Jeg har ingen planer om å flytte fra Båtsfjord, sier han.
Houman Charani er også fra Iran. Han er spesialist ved ortopedisk avdeling på Hammerfest sykehus. Også han utdannet seg i Sverige og erfarte at der var det ikke lett å få jobb. Han tok turnusen i Norge, og kom til Mehavn. - Vi ble sendt dit ingen av de norske turnuskandidatene ville dra, sier han og erindrer en tid der han fungerte like mye som brøytebil som lege,
Senere ble det Hammerfest sykehus.
- Trives du her?
- Det er mørkt og kaldt og jeg føler at jeg må ta et aktivt valg når jeg sier jeg vil bli. Jeg trives godt med sykehusmiljøet og jeg liker miljøet i Hammerfest. Men nå som jeg er blitt spesialist har jeg fått mange tilbud fra svenske sykehus. De er fristende, men jeg har ikke bestemt meg ennå.
DYRE LEGER
Til tross for at store summer brukes på vikarer ved de to fylkessykehusene, står 20 prosent av legestillingene ved Kirkenes og Hammerfest sykehus ledige, og halvparten er besatt av utlendinger. Ved Kirkenes sykehus er det ekstra skjevt, bare syv av 27 leger er norske. For sykepleierne er situasjonen tilsvarende og ved begge sykehusene er det store grupper av svenske og finske sykepleiere.
Hammerfest sykehus bruker mer enn en million kroner i året i merutgifter på vikarer, blant annet står halvparten av stillingene ved intensivavdelingen tomme. Sykehuset betaler leger gjennom det danske vikarbyrået Transmedica for å ta unna operasjoner. Danske og svenske vikarleger flys opp etter behov. Gunstige permisjons- og ferieordninger for legene gjør at legene bare arbeider ni måneder i året i gjennomsnitt.
- Vi gjør mye for å få tak i folk , sier økonomisjef Lars Ole Ekerhovd. Sykehuslegene har en fastlønn fra 700.000 kroner til en million kroner i årslønn. I tillegg får de ekstra goder som lengre ferier og lange betalte permisjoner og svært godt betalte ekstravakter. Oppå det nyter de godt av lavere skatt, såkalt Finnmarks-skatt.
Også sykepleierne får ekstra tilbud for å lokkes til å bli. Sykepleiere som vil spesialutdanne seg får tilbud om halvannet års spesialistutdanning med praksis ved Hammerfest sykehus med full lønn.
VERST I KOMMUNENE
- Gunstige avtaler og ekstra ressurser gjør likevel at situasjonen ved fylkessykehusene er blitt bedre, det er i kommunehelsetjenesten vi har den største utfordringen. Det sier fylkeslege Øystein Straume.
Det er svært vanskelig å få norske leger eller sykepleiere til å ta en jobb i en av finnmarkskommunene over lengre tid. - Kommunene sliter fælt og bruker mange penger på å fylle stillingene. Men kommunene mangler ofte penger til å følge opp, i tillegg mangler de folk til å fylle stillingene.
- Vår jobb blir å gjøre det vi kan for å få dem som kommer til å bli, sier Straume. Han viser til at alle får tilbud om felles treff med faglige diskusjoner og eksperter som veiledere.
- Dessuten var kommunene rause med pengene da fastlegeordningen ble etablert. De var møkka lei av å bruke alle pengene på å få tak i vikarer og ga legene som ville etablere seg gode vilkår.
- Men over 50 prosent av stillingene fylles av utlendingene. Hvor avhengig er Finnmark av dem?
- Det sier seg jo selv. Vi ville vært bankerott uten. I Finnmark er vi tydeligvis helt avhengig av fri flyt av arbeidskraft.
- Men fremtiden, hva med den?
- Den er jo svært sårbar. Det er kort vei mellom himmel og helvete. Hvis man bare tenker økonomi kan man jo spørre seg hvor mye man skal betale for å ha en bosetting et sted, sier Straume.
