Uten utlendinger stopper Finnmark

Det blir stadig færre folk i arbeid i Finnmark, på fem år er antallet arbeidstakere redusert med tre tusen. Det er ingen statistikk over hvor mange av dagens 30.000 arbeidstakere som er innvandrere og flyktninger. Men det er grunn til å tro at det er mange. For langt over halvparten av de ansatte i fiskeindustrien er utlendinger, og de ansatte i helsesektoren har også et norsk mindretall.

Av en befolkning på 74.000, er vel fem prosent arbeidsledige. Det er landets høyeste ledighet, og i enkelte kommuner i Indre Finnmark er tallet på arbeidsledige over ti prosent (Kautokeino 10,7 prosent). Samtidig skriker fiskerinæringen etter arbeidskraft.

- Hvordan kan dette henge sammen? Det er masse ledige jobber og samtidig skyhøy arbeidsledighet.

- Det er et stort dilemma og det er et problem det ser ut som det er veldig vanskelig å gjøre noe med. For folk i Finnmark er svært lite villig til å flytte på seg i fylket, det dreier seg jo også om store avstander. Vi prøver å stille krav om at folk skal flytte fra de kommunene der ledigheten er størst til ledige jobber, men uten å lykkes. Det sier distriktsarbeidssjef Jan Nordstrøm i Hammerfest Aetat.

TVANGSFLYTTING?

Blant finnmarksungdommen er det minimal interesse for et liv i fileten. Og fra Finnmarksvidda er det fortsatt ingen samer som lar seg friste av en jobb i fiskeindustrien på kysten. Ifølge Nordstrøm har han eksempler på samer som heller sier fra seg ledighetstrygden fremfor å ta en jobb på kysten.

Stadig flere flytter sørover og helst til Oslo-området, de siste årene har det flyttet 1400 finnmarkinger ut årlig. Når folketallet ikke synker mer enn det gjør, er det som følge av at innvandrere og flyktninger kommer nordover. For å bli en stund.

Det skjer også en jevn flytting fra småsteder til tettstedene. Siden 1975 har kystkommunene - der alle fiskeværene ligger - hatt en befolkningsnedgang på over tretti prosent.

FINNMARKS-SKATT

Og flyttingen skjer til tross for alle ekstragodene staten tilbyr. For rent økonomisk kan det være mye å hente på å ta en jobb i Finnmark. Finnmarks-skatten som ble innført for en tid tilbake betyr at man betaler 23 prosent i skatt istedenfor 28 prosent som ellers i landet. I tillegg høyere barnetrygd.

Ved å ta en jobb i det offentlige helsevesenet får man økonomisk støtte til rask nedbetaling av studielån, inntil 16.500 kroner i året kan skrives ned. Leger tilbys lønnet permisjon i fire måneder hvert tredje år, i tillegg får man seks ukers ferie. Både leger, sykepleiere og hjelpepleiere tilbys videreutdanning med lønn. Er man sykehusansatt, får man tilbud om barnehage til en rimeligere pris og fortrinnsvis ved arbeidsplassen.

ETABLERINGSSTØTTE

Også bedriftene tilbys en rekke tiltak. Det er ingen arbeidsgiveravgift, ingen el-avgift, ekstra tilskudd til investeringer og bedriftsutvikling og egen transportstøtte. I fjor fikk bedriftene 395 millioner kroner gjennom SND. I tillegg kommer ekstra ressurser gjennom et eget Barentssamarbeidsprogram. Og de siste ti årene har det vært brukt store summer på utvikling av Sør-Varanger-regionen. Etter statens salg av A/S Sydvaranger fikk kommunen 120 millioner av salgssummen. Midlene skal brukes på prosjekt som er lokalt forankret og kommer i tillegg til 430 millioner kroner som ble gitt i omstillingstilskudd.

Samtidig viser tall fra Finnmark Fylkeskommune at Finnmarksbedrifter ligger på jumboplass i landssammenheng når det gjelder satsing på forskning og utvikling.

- Finnmark lider av at det bare er fiskeindustrien som gir særlig avkastning, og det er i tillegg en sårbar industri, sier Nordstrøm. Han viser til at industrien er fysisk krevende i tillegg til at den ikke gir status. De opplever et økende antall på attføring, det er folk som bruker seg opp etter jobb i fiskeindustrien.

- Samtidig som antallet fiskebruk går nedover, må vi nok innse at den næringen som blir igjen opprettholdes av utlendinger, sier han.