Odin-fondene er igjen suverene med fire av fem fond på topplisten. Odin Maritim er det eneste fondet med positiv avkastning. Alle fondene på topplisten har gjort det bedre enn totalindeksen som falt 7,43 prosent siste måned. På bunnlisten har Skandia Time Aggressive byttet plass med Tyren.com.
Fondssparing er noe Ola og Kari begynte med for fullt på 90-tallet. Først sparte vi av frykt for kemneren. Nå sparer vi for alderdommen. Og fond er for de tålmodige.
Forvalter Ragnhild Wiborg i Odin forvaltning og daglig leder Petter Qvam i Index Spar er enige om provisjonsnivået, men er uenig om forståelsen av markedet og bruk av tid på selektering av informasjon og aksjeplukking.
Høye kostnader og lite utvalg av indeksfond karakteriserer det norske aksjefondsmarkedet i forhold til det svenske og amerikanske markedet. Samtidig klarer få norske fond å slå indeksen.
Det er ikke så mange som legger merke til dem, de er rett og slett ikke sexy nok. Men de gir positiv avkastning! Nå er kanskje tiden inne til også å vurdere pengemarkedsfond, obligasjonsfond eller kombinasjonsfond?
Hvilken spareform er best? Bolig er svaret for de fleste. Og det er ikke noe dumt sparevalg. Vi har sammenlignet sparing i aksjer, bank, bolig og fond de siste ti årene. Bolig er vårt sparevalg nummer én.
- Sparing i fond er tidoblet i Norge gjennom de siste ti årene. Men de siste ukenes filleristing av verdens børser har fått mange til å tvile på fonds- sparingens fortreffelighet.
- Og med god grunn. Det er ikke slik at fondssparing alltid er «sikkert som banken», og med bedre avkastning. Som så ofte ellers dreier det seg om timing og tidshorisont.
- I valget mellom fond, aksjer, bank og eiendom er den siste spareformen en klar vinner. Banksparing havner, ikke uventet, på en jumboplass.
- Konkurransesituasjonen har gjort banksparing gunstigere enn på mange år. Et alternativ er pengemarkedsfond. I disse urolige tider kunne kanskje indeksfond vært en mulighet. Men i Norge er det et dyrt alternativ med lite utvalg.
- Norske fondsforvaltere unnskylder de høye kostnadene med at vi ikke kan sammenligne oss med «verdensmestrene i fond» - svenskene. Til det er markedene for forskjellige.
Nå hiver også oljebransjen seg på i kampen om arbeidskraften. Allerede om tre år frykter bransjen stor mangel på fagfolk, dersom ikke noe dramatisk gjøres for å få flere studenter til petroleumsfagene. Det gjør trolig ikke problemet med å skaffe fagfolk til IT-bransjen mindre, eller for den saks skyld problemet med nok hender til norsk helsevesen. Må vi regne med et rent bikkjeslagsmål om arbeidskraften fremover?
