Få og dyre indeksfond

Den siste måneden gjorde vel 80 prosent av de norske fondene det dårligere enn totalindeksen på Oslo Børs. Hovedvekten av disse har totalindeksen som referanseindeks. Så langt i år har vel halvparten av de norske fondene gjort det dårligere enn Oslo Børs totalindeks. Tilsvarende fordeling er det også om vi ser på avkastningen siste fire år. Er dette en grunn til å etterspørre passiv forvaltede fond, såkalte indeksfond?
Det er flere forskjellige måter å forvalte et fond på. Hovedskillet går mellom aktiv og passiv forvaltning. De fleste norske fondene er, eller gir seg ut for å være aktivt forvaltede fond. Forvalterne av aktivt forvaltede fond forsøker å plukke enkeltaksjer slik at porteføljen gjør det bedre enn indeksen. Dette i motsetning til en passiv forvalter som derimot velger en portefølje som kopierer en valgt referanseindeks. Denne følger indeksforvalteren blindt uansett om indeksen er flat, går opp eller ned. I Sverige og spesielt i USA er indeksfond utbredt. I Norge må vi lete for å finne indeksfond.

FORVALTNINGS KOSTNADER

Svenske og amerikanske indeksfond har generelt mye lavere gebyrer enn aktiv forvaltede aksjefond. Amerikanske indeksfond har et gjennomsnittlig forvaltningsgebyr på 0,9 prosent ifølge Lipper Inc. De rimeligste fondene er nede på 0,18 prosent per år, deriblant Vanguard S&P 500 indeksfond. Men vi trenger ikke å se helt til USA for å finne lave forvaltningskostnader. De fleste svenske indeksfondene har ikke tegnings- eller salgsprovisjon og lavere forvaltningsprovisjon enn i Norge. Det er kun Seligson &Co og Handelsbanken som krever salgsprovisjon. SSPs fond har de laveste forvaltningskostnadene på 0,2 prosent og totale avgifter, TKA, på rundt 0,5 prosent. TKA varierer ettersom hvor høye transaksjonskostnader fondene har ved kjøp og salg av aksjer i løpet av året. De totale kostnadene varierer derfor fra år til år, mellom forskjellige typer indeksfond og hvilke markeder de investerer i. Men selv om vi tar hensyn til disse har stort sett alle de svenske indeksfondene mellom 0,4 og en prosent i totale kostnader.
De norske forvalterne Alfred Berg, Avanse, Carnegie, Oslo Fond Forvaltning, Fondsforvaltning, Skandia og Sundal Collier har et indeksfond hver. Disse har hele spekteret av gebyrer: tegningsprovisjon, forvaltningsprovisjon og innløsningsprovisjon. Gebyrenes størrelse og fondenes minstetegning varier, med et unntak har fondene lavere forvaltningsgebyrer enn selskapenes andre aksjefond. Forvaltningsgebyrene varier fra 0,3 prosent til to prosent. IndexSpar som kun tilbyr indeksfond tar 1,25 prosent ved tegning, forvaltning og salg.
- Medlemmer av Aksjesparerforeningen betaler kun 0,5 prosent i tegningsprovisjon på IndexSpars fond, sier Knut Traaseth i Aksjesparerforeningen i Norge. IndexSpar gir imidlertid ikke foreningsmedlemmene rabatt på salgs- eller forvaltningsprovisjonen. Traaseth mener de norske fondenes har en annerledes prisstruktur på grunn av fondenes kritiske masse og inntekten de trenger for å drive fondene. Men han poengterer at uansett type fond, bør flere av forvalternes honorarer være knyttet opp til hva de leverer. Det gjelder både tegnings- og forvaltningshonorarene.
Det er små forskjeller i prosentsatsen, men over tid summeres de opp til store summer. Det er flere tusenlapper å spare på lang sikt ved å velge et fond med lave forvaltningskostnader. Uansett om fondene er aktivt eller passivt forvaltet bør man derfor se på fondenes forvaltningskostnader.

INDEKSER

Indeksfondene blir ofte sett på som mindre spennende enn aktiv forvaltede fond siden de ikke har som mål å slå indeksen, kun følge den. Sett i lys av avkastning de siste fire årene for norske fond hadde kanskje ikke et indeksfond vært å forakte for investorene i de 20 fondene som gjorde det dårligere enn totalindeksen.
Så langt er det kun en forvalter som tilbyr indeksfond med Oslo Børs totalindeks som referanseindeks. Fondet er imidlertid ikke beregnet for menigmann med sine 1 million i minstetegningsbeløp. De andre indeksfondene har OBX og Morgan Stanleys bransjeindekser som referanseindekser. OBX er en indeks for de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. De norske fondsforvalterne tilbyr kun et lite utvalg av et utall av mulige referanseindekser. Referanseindeksene kan inneholde alt fra store selskaper, små selskaper, selskaper innen en viss bransje osv, og hvilken referanseindeks fondet benytter sier noe om hvilken risiko det er forbundet med å investere i fondet. Man tar med andre ord ikke nødvendigvis lavere risiko ved å velge et indeksfond enn et annet aksjefond.