Tid for de trauste små grå

Antakelig sitter du med oversikten over hvordan aksjefondet «ditt» utviklet seg i de siste seks månedene. For de fleste er det heller trist lesning. Ned 12,1 prosent siden nyttår. Ned 4,3 prosent det siste halve året. Og du bestemmer deg for at når først aksjekursen stiger, slik at du igjen er i null - da skal du selge hele greia - og sette pengene tilbake i banken.
- Slik tenker dessverre en del av førstegangssparerne. Det er en slags privat forsvarsmekanisme. De tenker at de dermed i alle fall ikke har tapt på plasseringen, sier administrerende direktør Leif Ola Rød i Odin Forvaltning. Han er en av dem vi har kontaktet for å hjelpe deg som ikke forsøker å få en avkastning på over 100 prosent i løpet av de første spareåret, samtidig som du ikke er spesielt glad i risiko. For selv om det kan se ut som om det bare er aksjefond der ute, stemmer ikke dette. Det er andre alternativer enn aksjer og bank, på tross av at sistnevnte har vært blant de beste alternativene den siste perioden.

SOV GODT

For deg som ønsker å sove absolutt helt trygt gjennom utrygge perioder, er det i realiteten bare to alternativ; pengene i banken, eller pengemarkedsfond. Det er svært lav risiko knyttet til begge alternativene, og slik situasjonen er nå, med renter på 7 prosent på sparekontoene til de beste bankene, er banken nesten like gunstig som pengemarkedsfondene. Da forvalterne kan beregne hvordan avkastningen blir på de pengemarkedsinstrumentene (sertifikater og obligasjoner) de er investert i, vet de allerede nå hvilken avkastning du kan forvente på kort sikt.
- Med det rentenivået vi har i dag har pengemarkedsfondene hittil i år gitt rett i underkant av det som tilsvarer 8 prosent årlig effektiv rente. Regner vi på dagens portefølje forventer vi en avkastning på rundt 7,80 prosent på årsbasis, forteller Rød. Han tror at selv om bankrenten er høy er mange interessert i den snaut ene prosenten ekstra, og legger til at man skal være klar over at denne avkastningen gjelder for alle kundene, uansett hvor mye de velger å spare. Mange banker har et trappesystem hvor økt sparebeløp gir høyere renter, men det gjelder ikke alle banker.
- Du skal ikke være redd for å benytte deg av banksituasjonen som er i dag. Mange nettbanker har overbydd hverandre for å få større markedsandeler, og når man får så høy bankrente som i dag, bør man utnytte dette. Spørsmålet er hvor lenge dette varer, sier rentefondforvalter Arne Løftingsmo i Storebrand Fondsforvaltning. Han bakkes opp av administrerende direktør Geir Kirkeby i Norsk Forvaltningsservice. De forvalter fondene til Nordlandsbanken og Romsdals Fellesbank, og også han ser på bank som et gunstig alternativ.
- Dersom det er marginale forskjeller på pengemarkedsfond og bankkonto anbefaler vi ofte at kundene går i bank. Likviditetsmessig er det liten forskjell, men det er nok noe lettere å benytte en bankkonto, sier Kirkeby. Han påpeker at dersom det skulle vise seg at vi får en rentenedgang i løpet av det neste halve året, vil du få en kursgevinst ved å ligge i pengemarkedsfond, fremfor ren banksparing.

LITE POPULÆR

For den som kan leve med litt større usikkerhet er alternativet obligasjonsfond. Fondene investerer i de samme instrumentene som pengemarkedsfondene, men ettersom de underliggende papirene (sertifikater og obligasjoner) har lengre løpetid får man en annen effekt enn ved de kortere pengemarkedsfondene. Enkelt forklart er det slik at du gir et fastrente (kupongrente) lån til utstederen av obligasjonen. Når så renten økes reduseres nåverdien av kupongrenten, og obligasjonen faller i verdi. Du taper på at renten økes. Ettersom det er så vanskelig å skjønne hvordan obligasjonsfondene fungerer, tror ekspertene at fondstypen heller ikke kommer til å bli spesielt populær i tiden som kommer.
- Det at vi ikke har hatt noe stort lånemarked for fastrente lån, og dermed ikke har et forhold til hvordan fastrenteinstrument fungerer, gjør at obligasjonsfond blir for komplisert for folk flest. Jeg tror det ligger langt frem før obligasjonsfond kommer til å bli noe stort i personmarkedet, sier administrerende direktør i DnB Investor, Jan Penne.
Selv om spareformen ikke får Ola og Kari nordmann til å løpe ned dørene hos fondsforvalterne, trenger ikke spareformen å være ugunstig.
- Kommer det en rentenedgang vil det påvirke obligasjonsfondene. Det er de korte obligasjonsfondene med løpetid fra to til fire år som har mest å hente på en rentenedgang. Da det nesten er unormalt høye korte renter i Norge, tror vi på en nedgang i løpet av året, men det er naturligvis vanskelig å spå, sier Kirkeby i Norsk Forvaltningsservice.

«LITT HER OG LITT DER»

Det at vi har problemer med å skjønne hvordan obligasjonsfond fungerer, har ikke hindret bransjen å opprette flere typer fond hvor obligasjoner er et investeringsinstrument. Nemlig i det som heter kombinasjonsfond. Fondet kan investere i både obligasjoner og aksjer, og kan redusere aksjeandelen dersom det er ugunstig å sitte på store aksjebeholdninger.
DnB Investor har 44 prosent av all kombinasjonsfondskapitalen, og Penne har god tro på produktet.
- I kombinasjonsfondene får du egenskapene fra begge aktivagruppene, og du får balansert ut svingningene. I perioder som nå vil denne typen fond stå mye mer imot nedgangen på grunn av innslaget av renteinstrumenter. I tillegg driver vi med aktiva allokering i fondene. Vi tar opp og ned aksjeandelen, avhengig av hvor positive vi er til aksjer. Man får dermed en aktiv forvaltning av hele porteføljen, og man trenger ikke å velge hvor mye man skal ha i de forskjellige fondstypene, forklarer Penne. Han mener kombinasjonsfond er for dem som ønsker lav risiko på lang sikt, eller normal risiko på mellomlangt sikt (3 års perspektiv).
Andre er mindre positive til fondstypen. De mener blant annet at det er bedre at folk heller lager sine egne fondskombinasjoner. Da får man porteføljen bedre tilpasset sin egen livssituasjon. Rød i Odin Forvaltning mener også at det er ofte er dyre fond hvor forvaltningsgebyret ligger høyt, samtidig som man har et stort innslag av renteinstrumenter.
Ettersom kombinasjonsfond har et innslag av aksjer i seg, kan det være at det skremmer vekk enkelte sparere akkurat nå. Ønsker du å kjøpe aksjer nå, kan en kombinasjon av rentefond og aksjefond, enten hver for seg eller som et kombinasjonsfond, være et tryggere alternativ enn rene aksjefond. Faller valget på et kombinasjonsfond må du sjekke hvor stor del av fondet som investeres i aksjer. For å være sikker på at det matcher din risikoprofil.

NYTTIG Å VITE

Med korte og lange fond menes den gjennomsnittlige løpetiden på de underliggende papirene, og ikke hvor lenge du ønsker å investere pengene dine. Du kan trygt sitte lenge også i korte pengemarkedsfond.
Kostnader er sentralt når du velger fondsforvalter. I rentefond (obligasjonsfond og pengemarkedsfond) er det mindre å spille på for forvalterne. Dermed blir skillet mellom de «gode» og de «dårlige» fondene mindre. Det betyr at forvaltningskostnadene har stor betydning for deg. Velg de «billigste» fondene.
Les artikkelen Høyrentekonto eller rentefond? i årets første utgave av Økonomisk Rapport. Den utdyper noe av forskjellene mellom det ulike fondene.