Fondskrigen

Både Wiborg og Qvam har vært synlige i fondsbildet den siste tiden. Den ene som aktiv forvalter og den andre som selger av passiv forvaltede fond. Wiborg og Odin-fondene har svingt seg opp igjen etter IT-aksjenes fall, mens Qvam prøver å selge indeksfond til den norske befolkningen. En vanskelig oppgave i dagens marked.

SLÅR ALDRI INDEKS

- Den optimale porteføljen er der hvor det er markedsrisiko. Fordi den meravkastningen som aktive forvaltere gir er tilfeldig. Det er en av fem som klarer å slå indeksen. Selv om det alltid vil være noen som slår indeksene, gjør majoriteten av de aktive fondene det dårligere, sier Petter Qvam.

- Indeksfond klarer heller ikke å slå indeksen etter fratrekk av transaksjonskostnadene. Om du sier at et av fem aktive fond slår indeksen, så er det ingen indeksfond som klarer å slå indeksen. En av fem er i alle fall bedre enn null, sier Ragnhild Wiborg.

- Indeksfond vil ligge akkurat under indeksen. Det er nettopp det som er hele poenget, nemlig den forutsigbarheten at man får markedsrisiko, repliserer Qvam.

- Du definerer dermed at indeksen er markedsrisiko. Det kan faktisk være feil. Indeksfond kan gjøre at du ikke får god nok risikospredning i et marked. Ser man på Finland, hvor Nokia og deres underleverandører og andre IT-bedrifter som er nært samvarierende har 70-80 prosent av indeksen, der får ikke kunden stor nok risikospredning til at man kan eliminere selskapsrisikoen, bemerker Wiborg. Qvam er enig med Wiborg at vi ikke kan sette sammenheng mellom indeks og markedsrisiko. Han fremhever at det finnes noen hundre tusener som sier de skal slå markedet, og de lever godt av det. Men det er ikke dokumentert en eneste person som kan bevise at de har klart å slå markedet systematisk over tid på basis av kunnskap.

- Der er jeg ikke helt enig, det finnes de som en lang, lang periode har hatt en meravkastning. Da har de jo slått markedet, sier Wiborg.

- Ja, men ikke på grunn av kunnskaper, repliserer Qvam.

PROBLEMER VED INDEKSFOND

Indeksforvaltning er blitt veldig populært de siste årene. Det har presset kursene på indeksaksjene og har gjort dem ekstremt høyt priset i forhold til resten av markedet. Så høyt at det ikke er realistiske forventninger som ligger til grunn for prisingen. Og det ser vi nå, etter at det er satt ekstremt mange penger inn i indeksfond, så har prisene på indeksaksjene blitt presset opp til et nivå som de aldri økonomisk sett kan forsvare. Begynner folk å selge, får man selvforsterkende nedadgående spiral, sier Wiborg.

Mange mener at indeksfond er for kjedelige for norske sparere som setter marginalsparingen i fond. Det mener Qvam er feil. Han nevner flere spennende indekser som dotcom indekser, indekser på Moskva, og IT-indeks.

- IT-indeksene er alt for spennende, de har falt over 50 prosent. Du kan gjøre indeksfond akkurat så spennende som du vil. Poenget med indeksen er at du innenfor en definert markedsrisiko, kan oppnå indeksavkastning ved at du fjerner risikoen som den aktive forvalter representere. Du må gjerne ta en aktiv risiko, det er 10 ganger bedre enn å kjøpe indeksnære fond, som er verken eller. Jeg har ikke noe imot å ta risiko, men du tjener ikke penger på at du har et antall analytikere som reiser rundt og besøker bedrifter, men fordi du har flaks. 20 prosent har flaks. Det er godt dokumentert i all forskning, sier Qvam.

FALLER FONDENE MED MARKEDET?

- Invester i Wiborg og hennes aktive fond. Dersom du tror de klarer å gå oppover når markedet går nedover. Men også for dem er 90 prosent av kurssvingningene avhengig av markedet. Hvis et marked faller så faller aksjefondene, alternativet er i realiteten å gå ut av aksjer og inn i renter, sier Qvam.

- Vi kan gå opp i markedet. Se på våre Finlandsfond, de er i år opp tre prosent mens markedet faller med 23 prosent, svarer Wiborg.

Selv om markedet faller, anbefaler Qvam folk ikke å selge fondsandelene.

- Du klarer ikke å time markedet. Du vet ikke når markedet snur. Dersom du kunne forutsi markedet hadde vært fantastisk, men det er ikke en eneste person i verden som kan gjøre det. For den siste tiårsperioden kunne du dersom du startet med hundre kroner på Oslo Børs og mistet de 50 beste dagene hatt 50 kroner igjen - og halvert formuen. Men om du bare sitter igjennom, så har du 850 prosent igjen etter en tiårsperiode, sier Qvam.

VERDENSMESTRE

Norge har høye kostnader i forhold til Sverige.

- Det blir helt feil å sammenligne med Sverige. For det første er faktisk de norske kostnadene lave i et europeisk perspektiv, sier Wiborg.

Hun forsvarer de norske tegningsprovisjonene.

- Dersom man skulle realisere et fond uten å ha noen som helst kostnader inn eller ut, når man skal likvidere et fond, så ender du faktisk opp på minus for da er det de som sitter igjen i fondet som subsidierer dem som kommer inn gratis. Jeg vet ikke hvor riktig det er at eksisterende kunder skal subsidiere nye kunder som kommer inn. Det koster å handle med aksjer. Det påløper transaksjonskostnader. Svenskene er når det gjelder å spare i aksjer og spare i aksjefond ekstremt mer avansert, og de er kommet mye lengre enn hva man har her i Norge. Det er snakk om to forskjellige skalaer, sier Wiborg.

- Selv om kostnadene er mye lavere, gjelder det som i alle andre bransjer. Du får billigere tjenester av andre produkter i større markeder enn hva du får i Norge fordi det er et lite markedet. Så lenge produktet er tilpasset norsk valuta og norske regler, og du har et lite marked å selge det i så blir det dyrere, tilføyer Qvam. Han ber oss huske at Sverige er verdens rimeligste.

HVA ER RISIKO?

Wiborg mener at det er et problem at bransjen ikke klarer å formidle forskjellen på ulike risikomål.

- Veldig mange kunder har ikke forstått forskjellen mellom relativ og absolutt risiko. Vi har sett privatpersoner som har trodd at dersom du går i indeksfond så er det risikofritt. Det er et problem som bransjen må ta veldig tydelig, sier Wiborg. Hun mener bransjen har en stor oppgave i å forklare pedagogisk at indeksen kan falle.

- Der tror jeg vi alle har en oppgave. Når vi får klargjort disse begrepene godt nok, kan kundene velge om de vil være i indeksfond, for å slippe de større avvikene som kanskje en aktiv forvalter har, sier Wiborg.

FØR DU KJØPER FOND

For å sjekke om man har kjøpt et virkelig aktivt fond anbefaler Wiborg at man sjekker informasjonsmaterialet og porteføljen. Hun mener det er bedre å gå direkte inn i rene indeksfond enn fond som påstår at de er aktivt forvaltede fond.

- Sjekk den relative volatiliteten. Skal du ha et aktivt fond, velg et aktivt og ikke et fond hvor du må betale høyt gebyr for passiv forvaltning. Klarer aktive fond å slå markedet er det greit. Da kan du tjene veldig mye. Viser det seg at fondets samvariasjonen er over 95 prosent, så er det i alle fall ikke aktiv fond, sier Qvam. Han nevner at verden største fond, Fidelity Maggellan, annonserer at de går rundt og undersøker bedriftene. De har en samvariasjon på 96 prosent. - Så det er bare budskapet om å slå markedet som selger, men de fleste har skjønt at det å ligge nært opp til indeksen er svært lurt, sier Qvam.

- Vil dere starte et indeksfond basert på Oslo Børs totalindeks?

- Indeksfond på Norge, nei. Jeg mener de som lager indekser i Norge, Oslo Børs, ikke kan lage indekser. Det er for dårlig kvalitet. Så slik sett mener jeg at det er umulig å drive et indeksfond i Norge. Du får seks ukers varsel, og da er alt allerede diskontert. Andre elementer er at likviditeten på Oslo Børs er lav, og at store transaksjoner bidrar til å flytte hele kursbildet for aksjen og dermed påfører deg kostnader, sier Qvam.