Bolig før fond!
Det hagler med råd om hvor det er best å plassere sparekronene. Vi har sett på faktisk utvikling de ti siste årene for de fire vanligste spareformene for Ola og Kari. Her er oversikten som viser hva en investor, som satset 100.000 kroner for ti år siden, vil sitte igjen med i dag. Ikke uventet er det aksjer og fondsandeler på Oslo Børs som gir høyest nominell avkastning. Bolig havner midt på treet før vi korrigerer for skatt. Banksparing havner på jumboplass. Dette er i tråd med økonomisk teori, som sier at økt risiko, belønnes med økt avkastning på sikt. Banksparerne har sakte, men risikofritt, fått noen kroner mer å rutte med per år. Prisen for sikkerheten er lavere totalavkastning. Aksje- og fondssparerne har kjørt berg og dalbane. Likevel har de, som ikke er blitt skremt og solgt seg ut underveis, fått høyest samlet avkastning i perioden. Boligsparerne har derimot kunnet hygge seg foran peisen, mens verdien har økt hvert eneste år siden bunnen vinteren 92 - 93. Tar vi hensyn til skatt, jevn avkastning og nytteverdi er det ingen tvil om at boligsparing fortsatt bør ha topp prioritet. BOLIG VIKTIGST For folk flest er boligsparing den desidert viktigste spareformen. I tillegg til å gi tak over hodet, viser tallene at boligsparing har hatt en verdistigning som hevder seg bra i konkurransen med fondssparing, spesielt de siste fem årene har boliger steget kraftig i verdi. Boligsparing har kun gitt negativ avkastning i to av de ti siste årene, og da med et beskjedent fall. I motsetning til aksjer og fond som har falt i fire av ti år. Våre tall er landsgjennomsnitt. I Oslo og de andre store byene har boligverdiene økt mye mer enn det snittet vi regner med her. Tar man hensyn til skatt, er bolig den suverene vinneren i konkurransen med andre spareformer. Riktignok ville en investor, som klarte å følge totalindeksen, sitte igjen med noen tusenlapper mer. Men å følge eller slå totalindeksen over ti år, er så godt som umulig og avkastningen for aksjeinvestoren blir derfor mer av teoretisk interesse. Tallene i undersøkelsen viser nominell verdistigning for et beløp på 100.000 kroner, investert i henholdsvis aksjer, bank, bolig og fond i tiårsperioden fra 1. januar i 1991 til 31. desember 2000. Til slutt har vi forutsatt at gevinsten realiseres. Derfor har vi trukket fra kapitalskatten på 28 prosent av avkastningen, slik at vi får frem hva en investor sitter igjen med netto. Gunstige skatteregler gjør da bolig til en spesielt gunstig spareform. LAV SKATT PÅ BOLIG Gevinst ved salg av bolig er skattefri, forutsatt at eier selv har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene. Formuen av bolig utgjør som regel en brøkdel av markedsverdien. Dermed slipper de fleste boligeiere å betale formuesskatt, i motsetning til de andre spareformene der verdien ved årsskiftet teller 100 prosent som formue. I sum er bolig så skattemessig gunstige at noen tusenlapper i skatt per år for «fordel av å bo i egne bolig» i liten grad ødelegger regnestykket. Ved realisering av gevinst, vil boligeieren sitte igjen med hele verdien, for de andre spareformene stikker kemneren av med 28 prosent av avkastningen. Vi har for enkelthetsskyld ikke tatt hensyn til løpende boutgifter som eiendomsskatt, vedlikehold og kommunale avgifter. Disse forutsetningene endrer i liten grad lønnsomheten i regnestykket. I tillegg er inntekter ved delvis utleie av egen bolig skattefrie, forutsatt at eier selv bor i boligen og at utleid areal utgjør mindre enn halve boligarealet. I sum betyr dette at boligsparing har vært den mest lønnsomme spareformen i tiårsperioden. Og slik vil det forbli, fordi det ville være politisk selvmord å endre disse reglene. I motsetning til skattereglene for aksjeutbytte og kapitalgevinster som jevnlig skjerpes. Etter hvert som boligformuen vokser og privatøkonomien bedrer seg, kan man vurdere andre sparemåter med økt risiko. MINDRE I BANKEN Banksparing gir desidert dårligst avkastning. Derfor bør man ikke ha mer penger i banken enn det som behøves til å dekke løpende utgifter, samt en liten reserve til dekking av uforutsette utgifter. Vi har beregnet avkastning ut fra gjennomsnittlig rente for sparekontoer i alle landets banker i ti års perioden. En sparer som hele tiden sørger for å plassere pengene på gunstigste høyrentekonto, ville sittet igjen med cirka 10.000 kroner mer enn i tabellen. Banksparing er altså lite lønnsomt uansett. Og avkastningen kan lett bli negativ i år med høy inflasjon, spesielt for folk som rammes av den særnorske formuesskatten. Når husleie og regninger er betalt, og saldoen fremdeles positiv, er det på tide å satse på andre spareformer. Mange nordmenn sparer fremdeles for mye i bank. Med mindre man er veldig trygghetsorientert, eller avhengig å ha en viss sum tilgjengelig kontant, er børssparing mer lønnsomt, vel å merke på sikt. Som det fremgår av oversikten, kreves det is i magen når avkastningen blir negativ. Det siste året har verdien på en lang rekke fond krympet med 50 - 60 prosent. Å kombinere bank- og fondssparing i urolige tider, er lurt. For når rentene stiger, faller gjerne kursene på børsen, og da er bank ofte bedre enn børs. Problemet er timing. Derfor bør man spre sparingen på bolig, bank og børs. Jo mer risikovillig man er, desto mer av sparepengene plasseres i fond og enkeltaksjer. MER I FOND? «Tenk langsiktig! Spar i fond! selv om kursene stuper nå», sier ekspertene. Kanskje har de rett. Tallene viser at fondssparing har gjort det bra i sum de siste ti årene, selv om det har gått opp og ned underveis. Vi har regnet på snittet for alle norske fond som måler seg mot totalindeksen (TOTX og OBX) på Oslo Børs i tiårs perioden. Det imidlertid viktig å være klar over at gjennomsnittet skjuler fond som har gjort det bedre og ikke minst dårligere enn snittet. Og i motsetning til sparing i bank og bolig, som henholdsvis er ukomplisert og nødvendig, krever fonds- og aksjesparing kunnskaper og vurderinger av en lang rekke faktorer som ulike markeder, forvalternes kvalifikasjoner, bransjer, risiko og mye mer (se også Økonomisk Rapport nr. 5!) Svingningene gjør at man ikke må sette penger man plutselig trenger i fond. Det er trist å måtte selge andeler i fond som har falt 50 - 60 prosent. Tror du at bunnen nå er nådd på børsene, kan tiden være gunstig for å kjøpe aksjer eller fondsandeler. I motsatt fall kan det være både hyggeligere og mer lønnsomt å pusse opp bolig og hage.
| Slik har sparepengene vokst de siste 10 årene | |||||||||
| Avkastning i prosent og nominelle kroner pr. år ved ulike spareformer: Startbeløp på kr. 100.000 investert 01.01.1991 | |||||||||
| År | Aksjer (1.) | Bank | Bolig (2.) | Fond (3.) | |||||
avkast. % | akk. avkastn. | avkast. % | akk. avkastn. | kr pr. kvm. | avkast. % | akk. avkastn. | avkast. % | akk. avkastn. | |
| 1991 | -8,3 | 91.700 | 9 | 109.000 | 5400 | -5 | 95.000 | -9,1 | 90.900 |
| 1992 | -11,2 | 81.430 | 8,7 | 118.483 | 5100 | -5,6 | 89.680 | -9,6 | 82.183 |
| 1993 | 61,6 | 131.590 | 8,7 | 128.791 | 5300 | 3,9 | 93.178 | 44,6 | 118.812 |
| 1994 | 6,3 | 139.880 | 5,8 | 136.261 | 6200 | 17,1 | 109.018 | -5,8 | 111.897 |
| 1995 | 11,0 | 155.267 | 4,1 | 141.848 | 6600 | 6,5 | 116.104 | 9,9 | 122.974 |
| 1996 | 30,3 | 202.313 | 3,7 | 147.096 | 7200 | 9,1 | 126.669 | 18,7 | 145.909 |
| 1997 | 32,2 | 267.458 | 2,7 | 151.068 | 8200 | 13,9 | 144.276 | 16,9 | 170.524 |
| 1998 | -28,1 | 192.302 | 5,8 | 159.829 | 9300 | 13,4 | 163.609 | 3,5 | 176.544 |
| 1999 | 39,9 | 269.031 | 5,0 | 167.821 | 10300 | 10,8 | 181.279 | 37,7 | 243.101 |
| 2000 | -3,0 | 260.960 | 5,1 | 176.380 | 11800 | 14,6 | 207.746 | -1,0 | 240.572 |
| Netto etter skatt 31.12.00: | 215.891 | 154.993 | 207.746 | 201.212 | |||||
| 1. Snitt for totalindeksen på Oslo Børs. 2. Gjennomsnittlige boligpriser for alle typer bolig i hele landet. 3. Snitt for alle norske fond med Osl | |||||||||
| SVENSKE INDEKSFOND | |||
Forvalt.-gebyr | TKA* | referanseindeks | |
| Aragon | |||
| SKAPA Aktiefond Sverige Indeks 30 | 0,4 | OMX | |
| SKAPA Aktiefond Europa Indeks 50 | 0,7 | Dow Jones STOXX 50 | |
| Aktiespararna | |||
| Topp Sverige | 0,3 | ||
| Erik Penser | |||
| Aktieindex Europa | 0,5 | 0,50 (-99) | Dow Jones STOXX 50 |
| Aktieindex Japan | 0,5 | 0,50 (-99) | Nikkei 225 |
| Aktieindex Sverige (OMX) | 0,5 | 0,60 (-99) | OMX |
| Aktieindex USA | 0,5 | 0,50 (-99) | Standard & Poors 500 |
| Aktieindex Världen | 0,7 | 0,70 (-99) | S&P 500, Dow Jones STOXX 50 og Nikkei 225 |
| Handelsbanken | |||
| Aktiefond Indeks | 0,9 | 0,90 (-99) | |
| Moderna Fonder | |||
| Sverige Topp 30 | 0,4 | 0,75 (-98) | 30 mest kjøpte og solgte aksjene på Stockholmsbørsen |
| Robur | |||
| Mix Indexfond | 0,72 | 0,76 (-00) | |
| SalusAnsvar | |||
| Öhman Etisk Index Europa | 0,6 | 0,60 (-99) | Morgan Stanley Capital International |
| Öhman Etisk Index Japan | 0,6 | 0,40 (-99) | Morgan Stanley Capital International |
| Öhman Etisk Index Pacific | 0,6 | 0,40 (-99) | Morgan Stanley Capital International |
| Öhman Etisk Index USA | 0,6 | 0,40 (-99) | Morgan Stanley Capital International |
| Selingson & Co | |||
| Europa 50-indexfond | 0,5 | STOXX 50 | |
| SPP | |||
| Aktieindexfond Europa | 0,2 | 1,82 (-99) | FTSE Eurotop 100 |
| Aktieindexfond Global Etisk | 0,3 | Dow Jones Sustainability Group Index | |
| Aktieindexfond Japan | 0,2 | 0,40 (-99) | |
| Aktieindexfond Nasdaq 100 | 0,3 | Nasdaq 100 | |
| Aktieindexfond Sverige | 0,5 | 0,50 (-99) | OMX |
| Aktieindexfond USA | 0,2 | 0,40 (-99) | |
| Kilde: Morningstar (*totalkostnadsandel) | |||
Saken fortsetter under annonsen
