Tidobling på ti år i fondssparing

Fondssparing er den nye farsotten. På 80-tallet var det aksjespekulasjon, champagne og lettsindighet som var tingen. Nå, etter bakrusen, er det fond, flid og frykten for et liv uten edle drikkevarer i alderdommen som får oss til å spare i fond. Når åpnet du en avis eller et blad uten å støte på noe om fond?

Med mer enn 700 ulike fond å velge i, de fleste av nyere dato, er det ingen liten oppgave å velge en trygg havn for sparepengene. Og hvem klarer egentlig å ta stilling til spørsmål om diversifisering, volatilitet, referanseindekser, provisjoner og ikke minst tusenkroners spørsmålet; lønner det seg egentlig?

Vi spurte fondsguru og leder av Verdipapirfondenes Forening (VFF), Lasse Ruud, om fondshistorien i Norge.

FRA SKATT TIL ALDERDOM

- Fondsrøttene i Norge går cirka 30 år tilbake i tid. Da startet Avanse sitt første fond. Men fondssparingen begynte først å skyte fart på 90-tallet. I begynnelsen av tiåret var forvaltningskapitalen beskjedne 13 milliarder kroner. Og det er først siste halvdel av 90-tallet at fondssparing virkelig har tatt av i Norge. De siste fem årene er antallet kundeforhold i verdipapirfond tredoblet, samtidig som forvaltningskapitalen er firedoblet. Folks kunnskaper og krav øker stadig. Noe som vi ser igjen i stadig nye sparetilbud, forteller Ruud.

Fokus og motivasjon har endret seg underveis.

- Tidligere var aksjefondssparingen i stor grad skattemotivert. AMS-ordningen bidro til økt interesse for fondssparing. En interesse som økte ytterligere da folk oppdaget at fondssparing på sikt gir bedre avkastning enn å ha pengene i banken også hvis man så bort fra skattefordelen. På 90-tallet ble det vanlig å spare i pengemarkedsfond som et alternativ til banksparing, sier Ruud.

Nå er det alderdommen som skal finansieres gjennom fondssparing. Halvparten av nordmenn i alderen 33 til 44 år tviler på at de vil få den pensjonen de har opparbeidet i folketrygden, viser en undersøkelse utført av MMI for DnB og Vital. Derfor orker stadig flere å lese allehånde råd og tips om fond.

VI BLIR PROFFERE

- Folk er blitt mer bevisste på betydningen av å redusere risikoen ved å spre investeringene - diversifisere, som det heter på økonomspråket. Nå satser sparerne på fond som investerer verden over. Samtidig har konkurransen fra utenlandske forvaltere vært sterkt økende de siste årene. I fjor ble en av fire fondskroner investert i utenlandsk registrerte fond. De siste årene er det også kommet en lang rekke spesial-produkter, sier Ruud.

Fondssparing er for de tålmodige, og de skal som kjent arve jorden.

- Fond er ikke for folk som vil bli rike raskt. Historisk har aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på mellom tre og seks prosent i forhold til de beste bankrentene. Noe som har gjort at fond har gitt bedre avkastning over tid, påpeker Ruud som ikke vil garantere at utviklingen fortsetter.

- Det er all grunn til å tro at sparing i aksjer vil gi bedre avkastning enn bankinnskudd også i framtiden, men hvor stor risikopremien vil bli vet vi strengt tatt ikke, sier han.

KUNNSKAP OG PENGER

Nordmenns aksjesparing svinger i takt med stemningene på børsene. Men vi er i ferd med å bli mer profesjonelle og utholdende.

- VFF har tradisjonelt registrert at nordmenn er mest ivrige til å kjøpe fond når prisene og interessen er på topp. Fjoråret representerte imidlertid et unntak. Nettotegningen i aksjefond var høy i fjor, selv om aksjemarkedene utviklet seg relativt svakt, forteller Ruud.

Men den langvarige nedgangen i år, har gjort folk urolige. Det er ikke spesielt motiverende å høre på fondsmaset om at «det lønner seg på sikt», når man ser at sparepengene halveres.

- Nytegningen i februar i år var unormalt lav. Hvis markedene fortsetter å falle utover våren blir det spennende å se om kjøpelysten svikter. Det virker likevel som nordmenn har fått tiltro til fondssparing som konsept. Antallet spareavtaler med månedlig trekk, øker kraftig, sier Ruud.

Bedre privatøkonomi og økt kunnskap om aksjemarkedene er sannsynligvis forklaringen på at vi stadig har spart mer i fond på 90-tallet. Forhåpentlig vil forvalternes flid og Fortunas gunst sikre god avkastning og en komfortabel alderdom.