22. juli

Når AUF-leder Eskil Pedersen i et foredrag «om etter 22.juli» inkluderer Frp blant dem som bidrar til å spre innvandringskritiske holdninger uten å ta ansvar for de konsekvenser det fører til, er det forståelig at Frp reagerer. Eskild Pedersen mener Frp-politikere misbruker ytringsfriheten i sin kamp mot innvandring. Han tar til orde for å vise «ytringsansvar»  for ikke å fremme innvandringskritiske holdninger.

I etterkrigstiden og den kalde krigens dager, ja fram til på 80-tallet, skjedde det i Norge en overvåkning på politiske premisser som et samlet Storting har tatt avstand fra. Vi har fått et lovverk og kontrollorganer for å sikre at overvåkning på politiske premisser skjer. Det er Stortingets EOS-utvalg, ikke PST, som trekker grensene for hva som kan tillates.

At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.

Det gikk ikke mange timene etter det ble kjent at 22.juli kommisjonen ber om å få beskytte sine kilder bedre enn det offentlighetsloven legger opp til, før mediene, representert med Norsk Redaktørforening, vendte tommelen ned. Her handler det om prinsipper. Mediene er for mest mulig offentlighet om det som skjer i stat og kommune. Noe av det første Jens Stoltenberg sa eter 22.juli-angrepet var at vi skulle svare med «mer åpenhet og mer demokrati».

Kan samfunnet kreve at voksne skal sette livet inn for å redde barn og unge? Spørsmålet stilles på bakgrunn av tragedien på Utøya 22. juli. Mange frivillige satte livet å spill for å redde de unge som flyktet fra øya. I de offisielle markeringene etter 22. juli endte disse opp som en uteglemt gruppe. Regjeringen har nå gjort det klart at det ikke var meningen. De skal også hedres. De må bare finne ut av hvem disse er.

Justisminister Knut Storberget ringte i august bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, som representerer flere av de etterlatte etter massakren på Utøya, og ba henne dempe kritikken etter terrorangrepet. Slik opplevde i alle fall Yvonne Larsen det, i følge Bergens Tidende og Aftenposten. Storberget sier han har snakket med Yvonne Larsen flere ganger og at han ikke i detalj kan huske hva han har sagt. Bakgrunnen for at han tok kontakt er han krystallklar på.

Det kom uventet at statsminister Jens Stoltenberg  så til de grader tok ansvar for 22. juli under trontaledebatten i Stortinget i går. Og det var ikke et generelt ansvarsutsagn statsministeren kom med. Han var presis og nevnte blant annet helikoptrene som det har stått mye strid om, og der det med god grunn kan stilles spørsmål ved hvorvidt regjeringen og politiet har fulgt opp Stortingets vedtak.

«Bare PST får granske PST» skriver Dagsavisen på dagens forside. De kan fortelle at «PST-sjef Janne Kristiansen legger lokk på evalueringen av etatens 22. juli-innsats. Den skal utføres av PSTs egne folk, og ingen får innsyn eller snakke med utrederne», skriver avisen. De kan videre fortelle at Justisdepartementet verken har stilt krav til evalueringsarbeidet eller lagt premisser for gjennomføringen.

Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av 22. juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som ukebladet Mandag Morgen har snakket med, advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort. De advarer mot mer overvåkning.