VG-surret om Storberget
At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.
Knut Storberget gikk av som justisminister fordi han var sliten. I februar gjorde han en avtale med kona om at han skulle gå av. De regnet med det ville bli etter valget en gang. Det er gjerne tiden for å gjøre endringer i regjeringen. Så kom 22. juli. Kort tid etter informerte han Jens Stoltenberg om at han ville trekke seg. Jens Stoltenberg ba han fortsette. Alle så at kritikken for dårlig beredskap og at politiet ikke leverte som forventet, gikk inn på ham. Jens Stoltenberg gjorde det klart i Stortinget at det var han, ikke enkeltstatsråder som har ansvaret for 22. juli.
Etter at Knut Storberget hadde gitt sin redegjørelse til Stortinget, var det ingen som krevde han skulle trekke seg. Flere medier skrev derimot at «Storberget sitter trygt». Det var det han ønsket å formidle. Han ba ikke om unnskyldning overfor de pårørende, men sa det alle er enige om at beredskapen må styrkes og at vi må lære av de feil som er gjort.
Ingen planer
Kort tid etter at Storberget hadde varslet sin avgang, kunne VG-redaktør for debatt, Elisabeth Skarsbø Moen fortelle at Storberget for få uker siden ikke hadde planer om å gå av i det hele tatt. Han hadde heller ikke bedt om avløsning tidligere.
Altså: Jens Stoltenberg og Knut Storberget løy det norske folk rett opp i ansiktet. Det var ikke sant at Stoltenberg hadde bedt ham fortsette og at Storberget hadde sagt han ville gå ut av regjeringen. Grunnen at han gikk av, var at han ikke greide å ta ansvaret, i følge Skarsbø Moen.
– Han greide ikke si unnskyld til de pårørende. I stedet ga ham dem ny overraskende informasjon fra Stortingets talerstol: I hele 42 minutter skal politiet ha stått på landsiden mens ungdommer ble skutt og drept på Utøya. Norge sviktet disse ungdommene denne dagen, fordi beredskapen var for dårlig. Storberget hadde ansvaret for det. I dag tok han det endelig og gikk, skriver hun.
Det spesielle er at Skarsbø Moen hevder hun han kilder som grunnlag for å hevde at det var dette som skjedde. Heldig for henne, for det er nettopp dette Skarsbø Moen mener. Det er greit å mene at Knut Storberget burde ha trukket seg for lenge siden. Det er et stivt stykke å påstå at han gjør det når han selv sier han ikke gjør det.
Politisk redaktør, Hanne Skartveit slår fast at det ansvar hun mener Storberget burde ta, er det han i virkeligheten tok.
– Men hverken han eller statsministeren sa at det var det som skjedde. Det burde de ha sagt. Det hadde vært mest realt, skriver hun.
Åpne øynene
Til alle pårørende kan altså VG nå fortelle at staten har tatt ansvar ved at Storberget har trukket seg. De vil bare ikke si det. Sånn er det med den saken. Opposisjonen på Stortinget oppfatter heller ikke Storbergets avgang som et resultat av at han tar ansvaret for det som skjedde 22. juli. VG forsøker fortvilet å få åpnet deres øyne.
VG er i ferd med å dikte opp en politisk virkelighet der de får rett. De har jaktet på Storberget i hele høst. Når han går av, kan de si «hva var det vi vi sa»?
Det VG-redaktørene ikke får med seg er at de er i ferd med å plassere seg på siden av den politiske virkelighet. Hanne Skartveits ansvartekning er en hjemmesnekret «VG greie». Politikerne er ikke med på den emosjonelle populisme som VG lar seg styre av. De er ikke med på at en statsråd skal trekke seg fordi gummibåten som terrortroppen brukte holdt å gå under eller fordi «skyting pågår»-instruksen ikke ble fulgte. De vil ha alle sider av saken skikkelig belyst.
For et par uker siden krevde VG at Storberget måtte sørge for at det ikke ble flere voldtekter i Oslo, hvis ikke måtte han trekke seg. Denne tekningen er heller ikke opposisjonen med på.
Neste uke kan Hanne Skartveit forlange at Anne-Grete Strøm-Erichsen trekker seg som helseminister hvis hun ikke umiddelbart sørger for at alle kvinner som er operert for brystkreft, får nye bryst til sommeren. Eller hva med at Kristin Halvorsen trekker seg hvis det ikke blir slutt på mobbingen i skolen.