Ansvaret for 22. juli

Det kom uventet at statsminister Jens Stoltenberg  så til de grader tok ansvar for 22. juli under trontaledebatten i Stortinget i går. Og det var ikke et generelt ansvarsutsagn statsministeren kom med. Han var presis og nevnte blant annet helikoptrene som det har stått mye strid om, og der det med god grunn kan stilles spørsmål ved hvorvidt regjeringen og politiet har fulgt opp Stortingets vedtak.

Mandag gav Knut Storberget et langt intervju til Aftenposten der han innrømmet at det ble gjort feil i tilknytning til 22. juli. Han understreket også at han hadde ansvaret for så vel politiet som PST. Han ville ikke svare på om han hadde snakket med statsministeren om hvorvidt han burde ta ansvar ved å trekke seg. Istedenfor framholdt Storberget at han var opptatt av å gjøre alt han kan for å finne ut hva som skjedde og hva som kan forbedres.

VG stilte for noen uker siden spørsmål om Knut Storberget kunne fortsette som justisminister etter alle feil og manglende beredskap som er blitt avdekket etter 22.juli. I går fulgte de opp på lederplass med å hevde at de ikke vil bli det «minste overrasket den dagen justisministeren tar sitt ansvar og sin hatt og går»

Etter Stoltenbergs uttalelse i Stortinget i går, bør VG bli overrasket over det motsatte, om Stoltenberg velter ansvaret over på Storberget og lar ham gå. En mer helhjertet oppbakking fra sin sjef enn den Storberget fikk i går, skal en lete lenge etter.

Gode ledere tar ansvar for sine underordnede med mindre det er påviselig at de har sviktet. Og en statsråd skal på samme måte ta ansvar for sine underliggende etater. Denne uken har altså Storberget og Stoltenberg bestått ansvarsprøven som sjefer.

De pårørende

Storberget kan videre glede seg over at de pårørendes talsmann, Trond Henry Blattmann i Aftenposten i går berømmet Storberget for å innrømme at det er begått feil. Videre sa han at det vil være feigt om Storberget trakk seg nå.

– Det er viktig å stå i jobben til konklusjonen er der, sa Blattmann.         

Det betyr ikke at man nå skal vente helt til 22. juli-kommisjonen konkluderer. Når PST og politiet om noen måneder er ferdige med sine granskninger og vurderinger av hva som skjedde, kan ikke dette hemmeligstemples. Det må Storberget og regjeringen forholde seg til.

Blattmann var inntil på forsommeren statssekretær. Slik sett kan han ikke sies å være objektiv i sin bedømmelse av regjeringen. Det kan godt tenkes at en talsperson for de etterlate med Frp-bakgrunn ville vært mer kritisk til Storberget.

Frp benyttet sjansen i går til å varsle at de planlegger statsrådsjakt. De startet pent.  Åse Michaelsen tillot seg bare å spørre om landet nå trengte en ny justisminister.  Det var ellers Siv Jensen som fyrte løs mot regjeringen både for manglende beredskap, svikt i gjennomføringen av aksjonene etter 22. juli og manglende oppfølging. Frp vil ha en egen granskning av PST i tillegg til den PST selv gjennomfører og det 22. juli-kommisjonen skal foreta.

Stortinget har dessuten et eget organ som følger med på det PST foretar seg.  

Det får da være måte på granskningsaktivitet.

Det kan komme fram forhold som gjør at både PST-sjef Janne Kristiansen og sjefer i politiet må trekke seg. Nå har de aktuelle sjefene tillit.

Sitter trygt

Knut Storberget sitter trygt. Det kan komme så mye kritikk mot justisministeren etter hvert både fra opposisjonen, opinionen og de pårørende, at det kunne være en fordel om en annen enn Storberget kunne stått i stormen.  Storberget er en av Aps populære statsråder. Ved hver ommøblering i regjeringen blir det spekulert på om Storberget skal flyttes til et annet departement. Det sies at han selv kan tenke seg det. Blir det aktuelt med ommøbleringer i vår, kan Storberget få en annen ministerpost. Kritikken han normalt ville fått mot at han skygger banen for tidlig, kan Stoltenberg møte med at han  har gjort det tindrede klart at det er han som har ansvaret og at det aldri blir aktuelt å henge ansvaret på en minster.  

Einar Gerhardsen lot Kjell Holler få ansvaret for King Bay-ulykken i 1963. Gerhardsen ofret ham fordi han anså det som nødvendig for å stagge SF og hindre regjeringskrise. Men det viste seg og ikke være nok for SF. De stemte sammen med opposisjonen og det ble regjeringskrise. I følge redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, sa Gerhardsen i ettertid at han burde stilt seg bak industriministeren.

Det er mulig Stoltenberg har tatt lærdom av historien. 22. juli er en langt mer alvorlig sak enn Kings Bay. Men den vil ikke føre til regjeringskrise. Den kan imidlertid bli så belastende for regjeringen at velgerne vil straffe dem. Men også her vil Jens Stoltenbergs lederskap være avgjørende.  Han framsto som en framragende leder da det gjaldt i dagene etter 22. juli. Han har muligheten for å framstå som en leder i «ansvaret og selvkritikkens tegn» som gjør at han vinner respekt og tillit til tross for at han han påtar seg ansvaret for 22.juli tragedien.