Mer overvåkning – mindre ytring?

Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av 22. juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som ukebladet Mandag Morgen har snakket med, advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort. De advarer mot mer overvåkning. Vi må gi avkall på den frihet og åpenhet som preger det norske samfunnet dersom vi skal gi Politiets sikkerhetstjeneste utvidede fullmakter og stenge områdene rundt sentrale bygninger.

Det har kommet en rekke utspill etter 22. juli som tyder på at mange er rede til å akseptere mer overvåkning. Noe av dette kan skyldes at man i den opphetede situasjonen den siste måneden har tatt til orde for løsninger som man etter hvert innser ikke var de beste. La oss ta VG som eksempel.

11. august kunne avisen fortelle at Anders Behring Breivik for ni år siden skrev følgende på FpUs debattforum: «Jeg vet om to personer som har tilknytning til Al Qaida som har sin base i Norge. Dette er konsekvent dysset ned at POT/Regjeringen. Hvis jeg vet om to tilfeller finnes det i alle fall 10».

FpU-leder Ove Vanebo beklager at ingen i ledelsen den gang tok kontakt med Behring Breivik og forklarte ham at den typen utsagn var uakseptable. Det er selvsagt lett å si i ettertid. At Vanebo sier det han sier, er forståelig. Slik blir de ferdig med saken. 

Hus forbi

Dagen etter følger imidlertid VG opp på lederplass med å hevde at det er vanskelig å forstå at det Behring Breivik skrev har gått FpU-ledelsen og PST hus forbi. VG mener at bare navnet Al-Qaida burde utløst alarmklokkene. De vil ikke vente et år, til undersøkelseskommisjonen legger fram sin rapport, før det trekkes politiske konklusjoner. Hva VG mener med det, er ikke godt å si. Enten mener de PST ikke har gjort jobben sin, eller så mener de PST må gis fullmakter slik at det Behring skrev burde få PST til å engasjere seg.

Dette er etterpåklokskap. Hvis en person i begynnelsen av tjueårene på ytterste høyre fløy offentlig hevder at han kjenner terrorister på ytterste venstre fløy, skal det da føre til at han blir overvåket? Eller hvis noen hevder at de som har makten i Norge dysser ned trusselen som muslimske terrorister representerer, skal dette gi grunnlag for overvåkning? Det skrives de merkeligste ting på sære blogger. Hvis slike ytringer skal gi grunnlag for overvåkning, må mange hundre, kanskje tusen, flere personer settes på PSTs lister.

Sjansene for at Behring Breivik skulle kjenne til Al Qaida-terrorister som PST ikke kjenner til, er nær null. Behring Breivik forsøkte å gjøre seg selv viktig med det han skrev i 2003. Og han røper sin trang til konspirasjonsteorier. Men ut fra det han skrev, var det ikke noe grunnlag for å overvåke ham. PST har ikke sovet i timen.

Vi ønsker ikke en situasjon der PST skal ha observatører på politiske møter for deretter å starte overvåkning at dem som framsetter mistenkelige uttalelser.

I Aftenposten i går skrev Arne Johan Vetlesen, Sindre Bangstad, Bushra Ishaq og Tomas Hylland Eriksen en kronikk der de hevder at Ytringsfrihetskommisjonen individualiserer ansvaret for innhold og formen på ytringer. Kommisjonen skriver at «vårt demokratiske system… er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker». Kronikkforfatterne mener dette er naivt. De hevder at det er sannsynlig at Behring Breiviks virkelighetsforståelse er blitt styrket av en offentlighet hvor grensen for hatefulle ytringer det siste tiåret er strukket svært langt.

«Det påhviler norske redaktører og politikere et tungt ansvar i tiden som kommer for å si at ikke alle ytringer bør tillegges like stor verdi; at det ikke er en menneskerett å ytre seg i offentligheten; og at visse ytringer ut fra juridiske og moralske vurderinger ikke er akseptable», skriver de.

Moderat

Det er ikke godt å vite hva de mener. Det kan være de mener det Behring Breivik har publisert, ikke burde vært publisert, selv om dette regnes for ganske moderat. De mener redaktører bør stramme inn med hensyn til hva slags meninger de setter på trykk. Det er greit å mene det og overlate ansvaret til redaktørene. Men hva mener de at politikerne skal gjøre? Det er de som lager lovene. Mener de at straffelovens paragraf 135 a, som forbyr hatefulle ytringer, bør strammes inn?