Vi har lenge visst at vi styrer mot et underskudd på strøm i Norge. Stortinget så vel som skiftende regjeringer har ikke tatt grep, og synes knapt å ta problemstillingen inn over seg, skriver Åslaug Haga.
Det en realitet at omstillingen i Norge går for sakte. Vi har derfor sendt Regjeringen et forslag med fem barrierer som enkelt kan fjernes, skriver Nina Riibe og Bjørn K. Haugland.
Jeg har ikke noe imot psykologer. Tvert imot er de innimellom gode å ha. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Da kaller jeg det ‘psykologisering’. Og det er frustrerende greier for den som blir utsatt for det, skriver Oscar Amundsen.
For å klare å håndtere utfordringene vi står overfor, er det ekstremt viktig at vi kan videreutvikle det tillitsfulle samspillet som er etablert mellom politikk og forvaltning, skriver Jan Grund.
BaneNOR er bekymret for noe de har for mye av – et dårlig renommé eller merkenavn og kostnadene forbundet med det, ifølge DN. Det er ikke det eneste ledelsen burde bekymre seg over.
Siden utbruddet av koronapandemien i mars 2020 til krigsutbruddet i Ukraina 24. februar 2022, og de mange klimakatastrofer som har dukket opp overraskende i den samme perioden, har vi globalt sett økende fokus på beredskap, skriver Arild Hervik.
Debatten om matvareprisene er dessverre full av feilaktige antagelser og myter som bygger ned tilliten mellom privat næringsliv, myndigheter og politikere, skriver Kårstein Eidem Løvaas.
Hvis vår justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl var i stand til å realisere et slikt vakkert ønske, ville nok hennes score på regjeringens indeks for lojalitet til Hurdalplattformen kunne nå enda nye høyder, skriver Øystein Blymke.
Norges framtid avhenger av bærekraftig vekst. Ved inngangen av 2023 ser vi utviklingstrekk vi bør uroe oss for. Trender vi må snu, skriver Håkon Haugli..
