Synspunkt | Håkon Haugli: Fire trender vi må snu i 2023

­Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Dette bør vi være spesielt oppmerksomme på i det nye året.

Lavere innovasjonstakt

En fersk undersøkelse, som Kantar har utført på oppdrag fra Innovasjon Norge, viser at mange bedrifter vil stoppe planlagte utviklingsprosjekter. Fire av ti bedrifter som har planlagt å gjennomføre et utviklingsprosjekt fram mot sommeren, sier at de vil stoppe det midlertidig eller for godt.

Årsakene er sammensatte. Bedriftene oppgir endringer i etterspørsel, manglende tilgang på kompetent arbeidskraft og økte energipriser som delforklaringer. Samtidig vet vi at teknologiutvikling og strategiske industrisatsinger i EU vil bidra til framvekst av nye verdikjeder og omstilling i eksisterende.

Norsk næringsliv har de aller beste forutsetninger for å bidra i Europas grønne skifte. Å opprettholde høy innovasjonstakt er og blir avgjørende både for den enkelte bedrift og for Norge.

Færre oppstartsbedrifter

Norge har de siste årene fått mange nye oppstarts- og vekstbedrifter. Nå melder Innovasjon Norges regionale kontorer om en reduksjon. Særlig gjelder dette Oslo og Viken.

Det er mer krevende for oppstartsselskaper å hente privat kapital som følge av økt usikkerhet. Det er også krevende for oppstartsselskaper å få tak i kvalifisert arbeidskraft og kompetanse.

Fare for at færre vil investere

Det er fare for at færre vil investere i Europa og Norge på strategisk viktige områder.

Den amerikanske kongressen vedtok the Inflation Reduction Act (IRA) i fjor. Målet er å styrke amerikansk økonomi gjennom en rekke tiltak som skal redusere inflasjonen og som samtidig skal bidra til 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030.

«Norsk næringsliv har de aller beste forutsetninger for å bidra i Europas grønne skifte. Å opprettholde høy innovasjonstakt er og blir avgjørende både for den enkelte bedrift og for Norge.»

De skal investere 391 milliarder dollar i fornybar energi og klimatiltak. I tillegg skal de gi lån og lånegarantier beløpende til 367 milliarder dollar. Støtten skal blant annet gis i form av skattekutt for bedrifter som investerer i ren energi. IRA kan føre til at flere selskaper flytter nye investeringer fra Europa til USA.

Vår avhengighet av olje og gass

Vår avhengighet av én stor eksportnæring – olje og gass – gjør oss sårbare. Myndighetene har et mål om å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030. Hvis utviklingen fortsetter i samme takt som i år, vil 50-prosentmålet nås allerede i år. 

Eksportrekordene skyldes høyere priser på varer i våre tradisjonelle næringer – og en svekket krone – og ikke at vi har klart å skape et mer mangfoldig næringsliv i Norge.

«Det offentliges rolle er ikke å finansiere satsingene, men å ta ned risiko.»

Store, komplekse utfordringer stiller krav til samarbeid og gjør at vi må bruke alle verktøyene for innovasjon – utdanning og forskning, offentlige anskaffelser, bedriftsnettverk og finansiering. Med et stort kompetansebehov, og behov for flere gode gründere, vil det bli enda viktigere å motivere til økt mangfold og få flere med.

Det blir også viktig å lykkes med å få mer entreprenørskap og vekstkraftige selskaper ut av universitets- og høyskolemiljøene.  

Det offentliges rolle er ikke å finansiere satsingene, men å ta ned risiko. Det er derfor viktig med mekanismer som utløser privat kapital og kopler investorer. Det blir også helt avgjørende at vi øker innsatsen for å tiltrekke oss utenlandske investeringer.

Skaleringens tiår

Vi er inne i det Sintef har kalt «skaleringens tiår», det som MÅ bli skaleringens tiår. Bygninger og byer må bli smarte og utslippsfrie, transporten må elektrifiseres og mat- og energisystemene må endres, for å nevne noe.

Det gir store muligheter for bærekraftig vekst, men det krever innovasjonsevne – også i det urolige året 2023.