Kasserte kjøleskap på deponi

Dagens gjenvinningskrav er satt per produkttype. For eksempel må 80 prosent av et kjøleskap og 85 prosent av en bil resirkuleres. Det stilles imidlertid ingen krav til hvilke materialer som faktisk gjenvinnes, skriver kronikkforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB

Synspunkt | Nina Riibe og Bjørn K. Haugland: Vi trenger en sirkulær revolusjon

Publisert: 24. januar 2023 kl 09.22
Oppdatert: 24. januar 2023 kl 09.22

­Nina Riibe er administrerende direktør i arbeidstakerorganisasjonen Econa og Bjørn K. Haugland administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Dagens lovverk støtter «bruk-og-kast»-samfunnet og er til hinder for nye sirkulære forretningsmodeller. Vi har derfor sendt Regjeringen et forslag med fem barrierer som enkelt kan fjernes. Med disse endringene kan Norge bli best i verden på sirkulærøkonomi.

Kun 2,4 prosent

Norge er kun 2,4 prosent sirkulært, ifølge The Circular Gap Report. Til sammenligning er det globale snittet 7,2 prosent, mens verdenslederen Nederland er 24,5 prosent sirkulært. Skift har derfor samlet 12 ledere fra norsk nærings- og organisasjonsliv for å finne ut hvordan vi skal holde ressurser i bruk lengst mulig, og dermed gjøre Norge mer sirkulær.

Forbruk og produksjon står for 90 prosent av nedgangen til verdens biomangfold og halvparten av verdens klimagassutslipp. Med andre ord må Norge, med sin lave andel av sirkularitet, ta et større ansvar for å gjenbruke ressurser som allerede er hentet ut fra naturen. Dette er en forutsetning for å unngå ytterligere skade på biomangfold og for å nå klimamålene vi har satt oss.

Saken fortsetter under annonsen

Endre avfallsforskriften

Dagens gjenvinningskrav er satt per produkttype. For eksempel må 80 prosent av et kjøleskap og 85 prosent av en bil resirkuleres. Det stilles imidlertid ingen krav til hvilke materialer som faktisk gjenvinnes. Det er knapphet på ulike metaller, og derfor må vi prioritere materialene med størst knapphet og klimafotavtrykk.

Vi foreslår derfor at det settes tydeligere krav til hvilke materialer som skal gjenvinnes.

Fjerne skatt og avgift som fremmer destruksjon av ukurante varer

Dagens skatte- og avgiftssystem gjør det billigere å destruere varer enn å gi dem bort. Dette er både miljøfiendtlig og usosialt. Det må bli lettere å selge brukte varer. Samtidig må ikke dette stimulere til økt produksjon og forbruk.

 

«Vi foreslår at det settes tydeligere krav til hvilke materialer som skal gjenvinnes.»

Saken fortsetter under annonsen

 

Frankrike har innført en anti-avfallslov som innebærer et forbud mot å destruere usolgte varer. Loven krever at usolgte varer må bli donert, videresolgt, gjenbrukt eller resirkulert. De som ikke følger loven, vil bli bøtelagt. Dette tror vi ville vært en fornuftig løsning også i Norge.

Fjerne brukthandelloven

Brukthandel er en essensiell del av et sirkulært samfunn, men dagens lov skaper unødvendige barrierer for bruktsalg. Loven krever at alle som selger brukte varer må søke løyve hos politiet. I tillegg må hver enkelt vare protokollføres, samt stå i en 14 dagers karantene.

Redusere eller fjerne moms for å støtte bruktsalg, gjenbruk og reparasjon

Det må bli billigere å ta vare på allerede eksisterende produkter. I Norge er arbeidskraft svært dyrt. Dermed kjøper vi gjerne ofte heller en ny jakke produsert i Kina enn å reparere den gamle hos vår lokale skredder.

Vi ønsker derfor å fjerne moms på arbeidskostnaden ved reparasjon, vedlikehold og oppgradering for å gjøre disse tjenestene mer tilgjengelig for folk flest.

Saken fortsetter under annonsen

I tillegg ønsker vi å fjerne moms på salg av brukte varer, ettersom momsen allerede er betalt ved kjøp da produktet var nytt. Flere av disse tiltakene er allerede innført i en rekke EU-land.

Strengere miljøkrav for offentlige anskaffelser

600 milliarder kroner er summen det offentlige bruker ved kjøp av varer og tjenester årlig. Med andre ord har det offentlige en enorm etterspørselsmakt. Derfor bør også det offentlige være sitt ansvar mer bevisst.

Vi ønsker at miljø som hovedregel skal vektlegges med minst 30 prosent, og høyere der det er relevant. I tillegg bør det for nye varer innføres krav til garantitid. Det bør også innføres krav til dokumentasjon av miljø- og klimabelastning over produktets levetid. Til slutt bør det for nye varer stilles absolutte krav til reparerbarhet og reservedelstilgang. 

Skift til et sirkulært Norge

Skift ønsker å bidra til at Norge oppnår klimamålene. Et essensielt steg på veien er å omstille økonomien vår fra å være lineær til å bli sirkulær. For å lykkes må det gjøres en grundig gjennomgang av alle lover og regler som er til hinder for omstillingen. Næringslivet og myndighetene må jobbe sammen for å få til dette.

Vi skal gjøre vår del av jobben gjennom å etablere nye forretningsmodeller og teknologiske løsninger. Samtidig er vi helt avhengige av myndighetenes drahjelp for at de bærekraftige og sirkulære løsningene skal bli lønnsomme.

Saken fortsetter under annonsen

Fakta om Sirkulærskiftet

  • Skift – Næringslivets klimaledere har identifisert ti store klimaskift for å omstille Norge og sikre at landet når klimamålene.
  • Ett av disse skiftene jobber med å gjøre Norge sirkulært. Det ledes av Nina Riibe, i Econa.
  • Arbeidsgruppen sendte nylig et brev til næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide om lover som er til hinder for en sirkulær økonomi.
  • I gruppen sitter Christian Lodgaard i Flokk, Britt Nilsen i Schibsted, Bjørn Arild Thon i RENAS, Karoline Andaur i WWF, Ole-Petter Thunes i Rambøll, Espen Karlsen i Jernia, Geir Holmgren i Gjensidige Forsikring, Turid Grotmoll i Fremtind Forsikring, Hilde Vatne i JM Norge, Frank Jaegtnes i Elektroforeningen og Kjetil E. Lein i ingeniørenes NITO.