«Det er prinsipielt ulovlig å prioritere pasienter ut fra økonomiske hensyn. Dersom det blir gjort, så er det helt uakseptabelt», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) på fredag. Hun bedyrer at hun ser svært alvorlig på saken og sa hun alt hadde bedt fylkeslegen om å finne ut hva som har skjedd.
Likestillingsminister Audun Lysbakken har så langt nektet å svare på spørsmål om når han ble informert om at selvforsvarspengene skulle fordeles uten utlysning, stikk i strid med de råd embetsverket hadde gitt. «Det er ikke avgjørende, for det er jeg som har ansvaret og jeg tar det hele og fulle ansvaret», sier Lysbakken. Det virker nesten som om han forventer å få kreditt for at han tar alt ansvar. Men han har ikke noe annet valg.
Den økonomiske utviklingen i Norge er langt bedre enn det næringslivet forventet for få måneder siden. Forklaringen et at en før jul hadde forventet at krisen i Europa hadde slått inn sterkere i Norge. Konsekvensen av eurokrisen merkes, men mindre enn antatt. Og det er først og fremst eksportindustriensom rammes. Det er imidlertid ikke den tradisjonelle eksportindustrien som er driveren i økonomien. Den betyr mindre og mindre. Det er olje og gass som er driverne.
KrF spiller sine kort godt for tiden. KrF har gjort det klart at det er rede til å gå sammen med de rødgrønne om å øke skattene til de som tjener mest med til sammen 700 millioner kroner. Det gjenstår å se om de rødgrønne vil ta utfordringen eller om KrF sammen med SV skal stå fram som det partiet som ønsker å skatte de rike hardest.
Klassekampen har gjort en opptelling som viser at 13 av 22 statsråder i den rødgrønne regjeringen siden 2009 har opplevd at opposisjonen har bedt dem gå av, med varierende stemmestyrke og oppslutning riktignok. Audun Lysbakken har ikke så mye å frykte når Jens Stoltenberg alt har gjort det klart at han har full tillit til ham. Det er vanskelig å forestille seg at det dukker opp noe i denne saken som kan gjøre den verre enn den alt er. Men en kan aldri vite.
Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år.
Styreleder Trond Reierstad i Tine fikk i fjor 917.000 i styrehonorar og dekning av kostnader, melder NRK. Det er nesten ikke til å tro at et bondeeid samvirke som baserer seg på statlige subsidier er i stand til å sløse med pengene på denne måten. Vel er Tine et stort konsern med rundt 20 milliarder i omsetning. Og vi kan levende forestille oss at dette kan være et krevende styreverv. Styret møtes da også i gjennomsnitt en gang hver måned.
I dag er det statssekretær Kirsti Bergstø som får gjennomgå i mediene. Det er hun som har hatt regien når selvforsvarspengene havnet hos hennes unge partivenner. Bergstø har tidligere vært leder for Sosialistisk Ungdom (SU) og ble statssekretær i 2010. Da hun ble kjent med at embetsverket frarådet at SV fikk 154 000 kroner til et selvforsvarsprosjekt for kvinner, laget hun et notat der hun gikk inn for at innvendingene ikke skulle tas til følge.
Når det gjelder lønnskrav for ansatte i konkurranseutsatt industri, er de rimelig fornuftige i LO. I vårens oppgjør krever de opprettholdelse av kjøpekraften. Noe mindre kan en faktisk ikke vente. Dermed kommer de forbundsvise oppgjørene til å ende med et sentralt kronetillegg som ligger under en krone per time. I tillegg kommer de lokale tilleggene. Vi kan nok regne med at lønnsveksten i året som kommer vil ligge på nivå med året vi har lagt bak oss, vel fire prosent.
Etter 12 timers forhandlinger ble det klokken fire i natt klart at Hellas unngår konkurs, i alle fall i denne omgang. De får et kriselån på 130 milliarder euro, og diverse finansinstitusjoner vil skrive ned deler av gjelden. Men for landet som har gitt oss demokratiet, svir de tiltakene som følger med kriselånet. Hellas blir i praksis satt under administrasjon av EU og Det internasjonale pengefondet. Den greske regjeringen har nøkternt konstatert at en konkurs ville vært langt verre enn de brutale kuttene som nå skal iverksettes.