Tine på grådighetstoppen

Styreleder Trond Reierstad i Tine fikk i fjor 917.000 i styrehonorar og dekning av kostnader, melder NRK. Det er nesten ikke til å tro at et bondeeid samvirke som baserer seg på statlige subsidier er i stand til å sløse med pengene på denne måten. Vel er Tine et stort konsern med rundt 20 milliarder i omsetning. Og vi kan levende forestille oss at dette kan være et krevende styreverv. Styret møtes da også i gjennomsnitt en gang hver måned. Men hvordan kan det ha seg at Tine betaler sin styreleder 260.000 kroner mer enn styrelederen i Statoil, Nordens største selskap får?

Konsernsjef Stein Øiom sier til NRK at han synes ikke styrehonoraret er spesielt høyt. Han peker på at styret har et stort ansvar og at det er nødvendig for melkebønder som sitter i styret å leie inn avløsere for å kunne delta i styrets arbeid. Han får det til å virke som om avløservirksomhet er en særdeles lønnsom geskjeft.

Rødt lys

Øiom burde hatt vett til ikke å uttale seg. Det er direkte pinlig å høre konsernsjefen omtale lønnen til sin egen sjef. Den slags «støtter du meg, så støtter jeg deg»- virksomhet  burde det lyse et rødt lys for i et selskap som Tine. For et reir.

Når Øiom sier at dette ikke er et spesielt høyt styrehonorar, uttaler han seg enten mot bedre vitende eller er uten vitende. Det er ikke godt å si hva som er verst. For melkebøndenes tillitsvalgte mener vel ikke de skal sammenlikne seg med utenlandske børsnoterte selskaper.

Når styreleder Trond Reierstad får et honorar på 917.000 kroner, skyldes det grådighet. Vi skal trekke tilbake den påstanden dersom han kan legge fram en timeoversikt for styrearbeidet som viser at et honorar på 917.000 er rimelig.

Noe må være galt fatt når en medlemseid organisasjon bestående av bønder som klager over tøffe forhold og synkende inntekter, presterer å betale 917.000 til en styreleder. Bøndene burde gjort opprør for lengst. Alle politikerne i Senterpartiet bør i dag ringe ned diverse redaksjoner for å ta avstand fra de tullete uttalelsene til konsernsjef Øiom. Landbruksminister Lars Peder Brekk bør be om en forklaring. Det er tross alt skattebetalerne som holder liv i dagens Tine.

Melkebønder

Det er ikke nødvendig å betale en melkebonde over 900.000 for å bekle styreledervervet. Det vil være en kø av interesserte kvalifiserte kandidater som vil gjøre jobben for under det halve av det Reierstad får.

Hvis ikke Tine kommer opp med noe mer enn de pinlige uttalelsene til Stein Øiom, må det være grunn til å stille spørsmål med om Tine også på andre områder preges av en sløsekultur. De var usedvanlig rause da de ga konsernsjef Hanne Refsholdt et helt års studiepermisjon med full lønn. Et børsnotert selskap ville ikke kommet på tanken en gang.

Når Tine viser så pass grov uforstand når det gjelder styrehonorarer, er det grunn til å stille spørsmål med om det landbrukspolitiske system fungerer som det skal. Den som kaster penger ut av vinduet, har gjerne mer enn nok av dem.