lederlønninger

Utvalget som gransker statens lederlønninger, får beskjed om å foreslå hvordan endring av lederlønningene kan få ned lønnsforskjellene.

De to partiene er sterkt kritiske til at Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen kan gå ned i halv stilling og beholde en årslønn på 4,4 millioner kroner. Nå ønsker Arbeiderpartiet å kaste styrer som inngår slike avtaler fremover, i følge DN .

For 20 år siden la Ap med Jens Stoltenberg i spissen grunnlaget for en sterk økning av lederlønningene i offentlig sektor og at lederne i helsevesenet ble en lønnsadel. Så langt har ikke Trygve Slagsvold Vedum fått Jonas Gahr Støre med på å rydde opp, skriver redaktør Magne Lerø.

Regjeringen får begynne med ledere i offentlig sektor og helseforetak. Der kan de raskt få redusert lederlønningene. I børsnoterte selskaper der staten er inne på eiersiden, er det ikke mye de kan få gjort med lønnen til toppsjefen.

Lederlønnen drar særlig ifra i dårlige tider.

Sp-leder og nyutnevnt finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier han vil fryse lederlønningene i staten for å unngå en lønnsadel i statlige selskaper.

Så lenge sykehusene er organisert som offentlige «halvveis-bedrifter» vil lederlønningene bli høyere enn i andre deler av offentlig sektor, med mindre de rødgrønne gjør alvor av å innføre lønnsfrys.

Trygve Slagsvold Vedums ide om en lønnskommisjon for de lavtlønnede er prat, men ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner kroner, kan glemme lønnsøkning i 2022.

For å kunne gi bonuser og andre typer variabel godtgjørelse, må selskapene opplyse om resultatoppnåelse innenfor samfunnsansvar og miljø.

Regjeringen gjør det motsatte av det de sier. De legger opp til at statens toppsjefer fortsatt skal få en høyere lønnsvekst enn folk flest og ledere i næringslivet.