Den offentlige helse-lønnsadelen

70 toppledere i helseforetakene tjener mer enn statsministeren, og 198 tjener mer enn helseministeren, viser en opptelling som Klassekampen har foretatt.

Å sammenlikne ledere i helseforetak med hva toppolitikere tjener gjør ikke inntrykk på alle.

En av dem som mener dette er lite relevant, er Stig Berntzen som jobber med rekruttering i selskapet Russel Reynolds.

Han sier til Klassekampen at ledere i helseforetakene bør tjene mer.

– Det er veldig hard konkurranse om de beste folkene på toppen i næringslivet og i offentlig forvaltning. For de fleste er det ikke lønn som er det viktigste, men den må være konkurransedyktig, sier han.

Styrelederen ved Oslo Universitetssykehus, Gunnar Bovim, er enig med Berntzen, men legger til at han kan «forstå at lønnsnivået ser litt høyt ut».

Han peker på at jobbene er krevende og at en må ligge på dette lønnsnivået for å få de lederne en trenger til samfunnskritiske funksjoner.

Sykehusene ble organisert som helseforetak for 20 år siden. Ingen ledere i offentlig sektor har hatt en like stor lønnsvekst som sykehusdirektørene de siste 20 årene.

En politisk inngripen for å jekke ned lederlønningene vil sannsynligvis få minimale negative konsekvenser for det offentlige tjenestetilbudet.

Forklaringen er at sykehusene ikke ses på som en del av den offentlige forvaltning.

De er ikke etater, og de er heller ikke offentlig eide aksjeselskaper.

Helseforetakene er «halvveis-bedrifter» med et eget styre som har ansvar for økonomi og drift.

Helseforetakene står fritt til å ansette økonomer som tjener langt mer enn de dyktige økonomene i Finansdepartementet for eksempel. De trenger ikke annen begrunnelse for det enn at de må tilby konkurransedyktig lønn.

Lederen i statlige bedrifter som konkurrer i et marked, tjener enda mer enn ledere i helseforetakene.

Kringkastingssjefen i NRK har en årslønn på 3,4 millioner kroner. Det er omtrent en million høyere enn de best betalte sykehussjefene.

I NRK har de åtte direktører som tjener mer enn statsministeren, og opptellingen Medier 24 gjorde tidligere i år viser at det er 110 ansatte i NRK som tjener mer enn en million. Det er en økning på 21 ansatte på to år.

NRK er en i tøff konkurransesituasjon. Da er det markedet som styrer lønnsutviklingen for ledere og nøkkelpersoner.

Den borgerlige regjeringen har vært opptatt av å få flere private aktører inn på helseområdet. De mener det er positivt at de offentlige sykehusene møter konkurranse fra de private sykehusene. Det oppnår de blant annet med fritt behandlingsvalg.

Hadde de borgerlige fått fortsette fire år til, kunne vi ha fått utviklet et langt mer omfattende marked for medisinsk behandling. Mer markedet ville betydd økte lederlønninger.

De rødgrønne har gjort det klart at de behandlinger som det offentlige skal dekke, skal utføres på de offentlige sykehusene. Det betyr smalhans for de private sykehusene framover.

Når konkurransen i sektoren blir mindre, kan det virke inn på lønnsnivået.

Blir helseforetakene avviklet, vil det føre til et lavere lønnsnivå på sikt fordi sykehusene i større grad vil bli vurdert på linje med direktorater.

Hvis de rødgrønne velger å beholde foretaksmodellen, er det mulig å gi beskjed om at alle lederlønninger over for eksempel 1,4 millioner kroner skal fryses.

Det vil ikke føre til at en stor flokk helseledere forlater sin post. For de færreste av dem kan regne med å få seg en jobb der lønnen er høyere enn den de har i dag.

Når Ap, SV og Sp nå skal sondere om det er grunnlag for forhandlinger, vil det stå strid om helseforetaksmodellen.

Det SV aldri kommer til å gi seg på, enten de ender opp i regjeringen eller skal sørge for flertall for regjeringens budsjett i Stortinget, er at det skal tas et håndfast grep for å få ned lederlønningene i offentlig sektor.

Audun Lysbakken har Trygve Slagvold Vedum med seg på laget. Vedum tok i vår til orde for at lønningene til ledere i offentlig sektor som tjener mer enn 1,5 millioner kroner, bør fryses.

Den form for politisk inngripen for å jekke ned lederlønningene vil skape oppstyr.

Sannsynligvis vil det få minimale negative konsekvenser for det offentlige tjenestetilbudet.