Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen er et av mange eksempler på en godt betalt leder i det offentlige.
Statens vegvesen / NTB
Offentlige ledere hadde høyest lønnsvekst
Tallenes tale er klar. Norske ledere tjener stadig bedre.
Nå har Jørgen Tveit Sandberg skrevet en masteroppgave ved Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo om utviklingen i lederlønninger i Norge fra 1997 til 2020.
Han har spesielt tatt for seg offentlig sektor.
Ved å bruke lønnsstatistikken til SSB sammenligner han lønnsutviklingen til ulike grupper lønnstakere.
En av veilederne til oppgaven har vært forskningssjef ved SSB Rolf Aaberge som i lengre tid har pekt på utvikling i ulikheten i Norge og internasjonalt.
Resultatene viser at gruppen med ledere i offentlig sektor har hatt sterkest lønnsvekst i perioden med 64 prosent. Ifølge Tveit Sandberg er dette betydelig høyere veksttall enn for ansatte i offentlig sektor eller ledere i privat sektor.
Mens øvrige ansatte i offentlig sektor fikk 53 prosent mer, økte lønnen til ledere og øvrige ansatte i privat sektor med 48 og 46 prosent.
Han viser til at ledergruppen i offentlig sektor gikk fra å tjene 1,29 ganger lønnen til øvrige ansatte i sektoren i 1997, til 1,37 i 2020.
Altså tjener er typisk leder i det offentlige nå 37 prosent mer enn en typisk medarbeider.
Forholdet mellom medianlønnen til de 10 prosent høyest lønnede lederne og medianlønnen til de resterende 90 prosent av lederne steg fra 1,42 til 1,73 i offentlig sektor.
I privat sektor økte det samme forholdstallet fra 1,95 til 2,42.
Kilde: Jørgen Tveit Sandbergs masteroppgave.
Det var også en tendens til at de best betalte lederne dro i fra de andre lederne slik at lønnssprådningen innad økte.
Antallet ledere i offentlig sektor med høyere lønn enn statsministeren steg fra 103 i 1997 til 293 i 2020.
Tveit Sandberg peker på at for ansatte i offentlig sektor falt egentlig lønnsforskjellene mellom 1997 og 2002. Siden har de steget jevnt.
Han peker også på at lederlønnsveksten var markant høyere enn for restende grupper i økonomiske nedgangstider. De første årene etter 2008 fikk folk flest lav lønnsvekst, mens ledere fortsatte veksten fra årene før.
Flere forklaringer
Så hvorfor har dette skjedd? I oppgaven drøftes flere muligheter. Og det konkluderes med at det i svært liten grad skyldes endringer i den demografiske sammensetning av ledere. Flere kvinnelige ledere har kommet til, og faktisk har dette medført mindre lønnsforskjeller enn hva man trolig ville hatt med status quo.
Da er det trolig viktigere at ledere i offentlig sektor har vært omfattet av statens lederlønnssystem, ifølge Tveit Sandberg.
Dette systemet kobler lønn og resultater tettere sammen. Flere forskere har pekt på at ledere omfattet av systemet har hatt en høyere lønnsvekst enn andre. Dette systemet kan videre ha blitt normgivende for flere ledere i offentlig sektor.
En annen mulig forklaring kan ligge i dereguleringen av lønnsfastsettelse i offentlig sektor fra 1991. Herfra fikk offentlige virksomheter i staten større frihet til å ansatte og budsjettere. I sum ble det også større muligheter for å benytte lønn som virkemiddel.
Arbeidsinnvandring kan også ha bidratt til å holde lønnsveksten for andre enn ledere lavere ved at innvandringen har vært høy i perioden og fordi innvandrere oftere går inn i lavtlønnsyrker.
