Politi mot Lysbakken

Klassekampen har gjort en opptelling som viser at 13 av 22 statsråder i den rødgrønne regjeringen siden 2009 har opplevd at opposisjonen har bedt dem gå av, med varierende stemmestyrke og oppslutning riktignok. Audun Lysbakken har ikke så mye å frykte når Jens Stoltenberg alt har gjort det klart at han har full tillit til ham. Det er vanskelig å forestille seg at det dukker opp noe i denne saken som kan gjøre den verre enn den alt er. Men en kan aldri vite.

Har opposisjonen først fått blod på tann, opptrer de som rovdyr gjerne gjør. Per Kristian Foss (H) og Trine Skei Grande (V) har benyttet sjansen til å gjøre Lysbakken til en løgner. Og løgnere kan en jo ikke ha i en statsrådstol. Lysbakkens løgn besto i at han skrev i et brev til Stortinget at alle relevante opplysninger var lagt fram. Så du dukket det opp en epost til som ikke bragte noe som helst nytt i saken, men den burde selvsagt vært langt fram. Når Lysbakken sier alt er lagt fram og det vitterlig ikke er det, så er han altså en løgner. Tidligere tiders hekseinkvisitører kunne ikke gjort de bedre. Her gjaldt prinsippet om å ta alt i verste mening. Det gjelder å ikke se for seg den muligheten at det faktisk kan ha skjedd en feil.

Når man anklager noen for å være en løgner, feller man en moralsk dom over et menneske. Løgn er bevisst. Det er aktivt forsøk på å spre usannhet. Det er som regel ikke vanskelig å se motivet bak en løgn. Hva i alle dager skulle være Lysbakkens motiv for å holde unna eposten fra Henriette Westhrin som ikke bringer noe nytt i saken?

Det er formalismen som nå rår grunnen. Intet er for lite til å forstørres til et prinsipp med verste alvorlighetsgrad. Transparency Internasjonal var først ute med å kalle det «politisk korrupsjon». De har gjort det for vane å bruke storslegga i saker der det hadde holdt med en hammer. Slik blir de synlige. I går fulgte den selverklærte korrupsjonsspesialisten Erling Folkvord opp med en artikkel i Dagbladet der han konkluderer med at Lysbakken har gjort seg skyld i korrupsjon. Han mener endatil å vite at det er ferd med å bre seg en «straffefrihetskultur» i landet og minner om at FN anbefaler at en slår raskt og effektivt ned på dem som driver med korrupsjon.

Nå oppdager Venstre-politiker Mikkel Dobloug muligheten for en plass i mediesolen. Han anmeldte i går Audun Lysbakken for korrupsjon. Nå forventes det at politiet starter etterforskning. Ingen politikere ser seg tjent med å si at Mikkel Doblaug må roe seg ned og at dette ikke er en sak for politiet. Da ville en fått høre at politikere ikke skal gripe inn i politiets arbeid. Istedenfor ruller saken videre.

Straffeansvar

Stipendiat Birthe Eriksen sier i følge NTB at det ikke er sikkert at Lysbakken har noe rettslig ansvar dersom noe straffbart har skjedd. Eriksen har flere års erfaring som advokat og skriver nå på en doktoravhandling om korrupsjon. Men hun har ingen mening om Lysbakkens eventuelle staffeansvar. Er dette så komplisert at ikke hun som ekspert kan ha en mening. Istedenfor sier hun at det er positivt at politiet er inne i saken. La saken voksen med andre ord, og her leverer hun også sitt bidrag

– Dersom det er korrupsjon, må noen ha mottatt eller gitt andre en utilbørlig fordel. I Lysbakkens tilfelle kan det tenkes at denne fordelen er kjøp av stemmer eller støtte ved ledervalget i SV, sier Eriksen.

Så det er altså dette korrupsjonen muligens handler om. Lysbakken har kjøpt seg stemmer for å danke ut Heikki Holmås.

Hun understreker at hun uttaler seg som forsker, ikke som medlem av Høyre og representant for  partiet i Fylkestinget. Tro det den som vil. Forskerne evne til spekulasjon er det i alle fall ingen ting i veien med.

BI-professor og korrupsjonsekspert Petter Gottschalk synes det er bra at Lysbakken er anmeldt.

– Jeg har sagt før at dette er korrupsjon, og mener mitt syn er styrket de siste dagene. Korrupsjon handler om å gi noen en uberettiget fordel i situasjoner hvor det ikke er unaturlig å forvente gjenytelser, sier BI-professor og korrupsjonsekspert Petter Gottschalk til NTB.

Politiet tar seg sannsynligvis tid til å lese bestemmelsene om at statsråder skal stilles for riksrett dersom de har begått straffbare handlinger ved utøvelse av sin embetsgjerning.

Dette trenger ikke bære fullstendig galt av sted. Det er Frps Andres Anundsen som er leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Han uttaler seg kart og nøkternt.

– Korrupsjon er å gjøre noe straffbart for å berike seg selv eler andre, så jeg mener det er feil begrep. Noen har snaket om politisk korrupsjon i denne saken, men for meg blir det et veldig diffust begrep og jeg vil reservere det for andre situasjoner enn denne, sier han til Klassekampen.