Det politiske venteliste-teateret
«Det er prinsipielt ulovlig å prioritere pasienter ut fra økonomiske hensyn. Dersom det blir gjort, så er det helt uakseptabelt», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) på fredag. Hun bedyrer at hun ser svært alvorlig på saken og sa hun alt hadde bedt fylkeslegen om å finne ut hva som har skjedd.
Hvorfor sa hun ikke at «fra og med i dag av bestemmer jeg som helseminister at sykehusene kun skal prioritere etter medisinske kriterier og ikke la de som maser slippe foran i køen». Ganske enkelt fordi systemet er slik at den som klager kommer før andre i køen.
Den nye direktøren ved OUS, Bjørn Erikstein, sa på Ukeslutt at han ville finne ut av hva som hadde skjedd, men han pekte også på at de står overfor en del dilemma i sykehusets hverdag. Han kunne også skåret igjennom og bedt sine leger kun ta medisinske, ikke økonomiske hensyn.
Det har oppstått en viss konkurranse mellom politikerne om å ta mest avstand for det som er avdekket. Lederen i helse- om omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie, mener den praksisen er lovstridig. Han får støtte av Sps Kjersti Toppe som sier til Aftenposten at det er svært alvorlig dersom ledelsen ved OUS har visst om dette.
Samfunnsøkonomisk ansvarlig
Selvsagt har de visst om det. Ved OUS har de noe så sjeldent som en sjef som sier rett ut det han mener i en situasjon der politikerne i flokk rasler med sablene mens de går rundt grøten. Klinikksjef Olav Røise ved (OUS) mener ventelistetriksingen ved sykehuset er samfunnsøkonomisk fornuftig.
– Når vi må overføre en pasient til en privat institusjon, så er det vi som må betale de 250.000 kronene det koster. For den samme summen kan vi operere tre stykker i eget sykehus. Når vi tar inn og opererer noen foran i køen, så er dette åpenbart et etisk problem, men vi er ikke sikre på at det nødvendigvis er en juridisk feil håndtering, sier konstituert klinikksjef Olav Røise ved klinikk for kirurgi- og nevrofag til TV 2. Han sier han har snakket med medisinsk fagdirektør Einar Hysing om dette.
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen sier han håper virkelig ikke det er slik at ledere ved Oslo universitetssykehus har bedt det kliniske personalet om å opptre slik at det de gjør i realiteten er i strid med lovgivningen.
Kan det være noen som helst tvil om det? Det er jo slik systemet er. Politikerne elsker for tiden å dele ut rettigheter, men følger ikke opp med bevilginger slik at alle kan få det de har rett på. Når det gjelder operasjoner, gir en også fristgarantier. Hvis fristen brytes, og det skjer i tusenvis av tilfeller, kan en klage til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). I seks av ti tilfeller rykker en da frem i køen. Grunnen til det er at Helfo kan gi en pasient klarsignal for å kontakte et annet sykehus for å få den operasjonen en har rett på etter at fristen er overskredet, Det sykehuset som ikke klarte å holde fristen, får da regningen.
"Slik kan vi jo ikke gjøre det", tenker de ved OUS som er hardt presset økonomisk. Lar de andre sykehus operere «deres pasienter» blir det enda mindre ressurser til å operere de som står på ventelisten. De er altså inne i en ond sirkel. Det er ingen som trenger skrike høyt om dette. De som tar avgjørelsen om hvem som skal opereres, er ikke dumme. De kan systemet. De kjenner finansieringsordningene. De ansvarlige nede i systemet må gjøre det beste ut av det og leve med de dilemma det skaper. De er nok temmelig oppgitte over det politiske teater som nå utspiller seg.
Mas hjelper
Vi har laget et system der det hjelper å mase. De sterke vinner fram, de svake, de som ikke følger godt nok med, de som ikke står på kravene og anker, må stille lenger bak i køen.
Den som har det økonomiske ansvaret ved sykehuset må selvsagt legge avgjørende vekt på det som er i sykehusets økonomisk interesse. Da må de nettopp foreta seg den slags som helseministeren sier er helt uakseptabelt.
For noen år siden ble det operert enormt mange for snorking. Grunnen var at dekningsbidraget på snorkeoperasjoner var meget høyt. En tjente gode penger til sykehuset som gjorde det mulig å operere flere. Det dummeste en kan gjøre er å stelle seg slik at en får faktura fra andre sykehus for pasienter en selv har ansvar for. Da er det bedre å la de som maser mest og som har en dyr diagnose slippe foran i køen. Det er slik det systemet som politikerne har vedtatt fungerer i praksis. Det er baksiden av den innsatsstyrte finansieringen vi her ser. Det burde politikerne tatt ansvaret for og ikke spille veldig overrasket.