Lysbakkens nye feilvurdering

Likestillingsminister Audun Lysbakken har så langt nektet å svare på spørsmål om når han ble informert om at selvforsvarspengene skulle fordeles uten utlysning, stikk i strid med de råd embetsverket hadde gitt. «Det er ikke avgjørende, for det er jeg som har ansvaret og jeg tar det hele og fulle ansvaret», sier Lysbakken. Det virker nesten som om han forventer å få kreditt for at han tar alt ansvar. Men han har ikke noe annet valg. Jobben til et statsråd er å ta ansvar for absolutt alt som skjer i departementet enten han er informert eller ikke. Det tjener altså ikke Lysbakken til gunst at han tar ansvar slik det kan være for ledere i andre sammenhenger.

Stoltenberg

Jens Stoltenberg sa i Stortinget i høst at det er han som har alt ansvar på vegne av regjeringen for terrorangrepet 22.juli. Han kunne sagt noe annet. En statsminister kan nemlig la en statsråd ta ansvar for det som skjer. Det Stoltenberg sa, var i realiteten at han stilte seg helt og fullt bak daværende justisminister Knut Storberget. «Bare avblås statsrådsjakten med en gang. Ingen statsråder skal måtte gå for det det som skjedde 22.juli». Han sa det ikke slik, men det var det han mente. Og slik vil det bli.

I dag kan Dagbladet avsløre at embetsverket så sent som 9. november i fjor sendte et notat til Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø der de advarte mot bevilgning til selvforsvarskurs uten utlysning. Det er selvsagt mulig at Lysbakken ikke leste dette. Bergstø leste det i alle fall. For det var dette rådet hun overprøvde med sitt notat 13. november.

Audun Lysbakken har sagt at han i denne saken vil vise en større åpenhet enn det offentligheten har krav på. Det er i og for seg prisverdig. Men har han først sagt A, må han si B. Da må han legge fram alt som kan være av betydning. Det notatet Dagbladet legger fram i dag, er vesentlig. Lysbakken vil aldri komme unna med å la være å svare på om han leste notatet han fikk datert 9. november.

Bergstø også?

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har åpnet for at de også kan komme til å be statssekretær Kirsti Bergstø møte. Det vil være nær sagt utenkelig om hun nekter å svare på et spørsmål om når hun første gang snakket med Lysbakken om denne saken.

Stortinget bør ta på alvor prinsippet om at det er statsråden som har ansvaret. Ved å innkalle statssekretæren, bidrar de til å undergrave dette prinsippet. Stortinget har ikke noe med hva de to politiske topplederne sier seg imellom. Begynner en på denne galeien, kan hele bunten av saksbehandlere innkalles. Det er grunn til å minne kontroll- og konstituasjonskomiteen at de skal skjøtte sitt parlamentariske ansvar. Da kjenner de ingen andre enn statsråden.

Audun Lysbakken snakker sterkt og klart om sitt ansvar, men det er Kirsti Bergstø som har fått skylden. Med det han har sagt og de notater som er offentliggjort, har han skapt et inntrykk at han ikke var visst hva Bergstø har foretatt seg. Derfor har da også flere tatt til orde for at Bergstø bør få sparken. Det bør hun selvsagt ikke få dersom hun har handlet på oppdrag for Lysbakken eller han har sagt «gjør som du vil, dette er din sak». Da har hun fått klarsignal og kan ikke klandres for annet enn at hun har vist like dårlig dømmekraft i denne saken som Lysbakken.

Noe av det verste en leder kan gjøre, er å si at han tar ansvar, men la en underordnet få skylden, dersom det er lederen selv som burde tatt skylden også. Det er forskjell på å måtte ta ansvar for noe en ikke ha visst om, noe en har misforstått betydningen av, noe en vel vitende om har latt skje eller noen en selv har bestemt.  Lysbakken kommer ikke utenom å klargjøre sin egen rolle i forhold til kjennskap. Bordet fanger. Den åpenhetslinjen han har lagt seg på, kan han ikke forlate.

Ikke korrupsjon

Lysbakken eller Bergstø har ikke brutt straffelovens bestemmelser om korrupsjon. De har brutt statens økonomireglement og de har slurvet med å journalføre e-poster og smser. Det burde de ikke gjort. Lysbakken og hans nærmeste har opptrådt klønete og vist sviktende dømmekraft. Det er saken.

Loven om offentlige innkjøp er brutt i flere departementer. Og Arbeidsmiljøloven blir brutt konstant i staten. Det er ingen statsråd som blir hengt for slikt. Kritikk får de selvsagt, og da svarer de at det skal skjerpe seg og forbedre rutinene.

Dagbladet har i dag klart å spa opp en jusprofessor som fungerer som en nyttig idiot i forhold til kjøret mot Lysbakken. «Lysbakken kan politietterforskes» er tittelen over intervjuet med Alt Petter Høgberg. Spørsmålet er for hva? For brudd på hvilken lov? Tre juridiske eksperter slo fast i Aftenposten denne uken at straffelovens bestemmelser om korrupsjon ikke kan anvendes i dette tilfellet. Mener Høgberg noe annet? Mener Høgberg politiet skal starte etterforskning for brudd på statens økonomireglement?

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency Internasjonal, var først ute med påstander om a det her er begått politisk korrupsjon. Nå sier hun til Dagbladet at Økokrim er best egnet til å vurdere om etterforskning skal settes i gang, og har ingen sterke meninger om det.

Dette henger ikke på greip. Når hun hevder at det er begått korrupsjon, skulle en jo tro hun i det minste mener at saken bør etterforskes. Mener Transparency Internasjonal at det ikke er så nøye med å etterforske korrupsjon?

Transparency International er ikke tjent med en generalsekretær som synser i vei om straffelovens bestemmelser i håp om at det skal tjene den gode sak. Det gir selvsagt Transparency Internasjonal oppmerksomhet, men det svekker organisasjonens seriøsitet.